Alkoholtestere: Hvordan politiet måler promille i pusten
Lovlig promillegrense for kjøring i Norge er 0,2 ‰ (0,02 % BAC). Politiet bruker tre hovedtyper enheter som alle analyserer alkoholinnhold i utåndet puste for å estimere blodalkoholkoncentrasjon (BAC).
Tre prinsipper for alkoholmåling
- Breathalyzer (kjemi/fargeendring): Pusten blåses gjennom en reaksjonskammert med kromat-syre. Alkohol reduserer kromat (oransje → grønn). Fargeendringen måles fotometrisk og omregnes til BAC.
- Intoxilyzer (infrarød spektroskopi): IR-stråling sendes gjennom prøvekammert. Alkoholmolekyler absorberer spesifikke bølgelengder. Absorpsjonen er proporsjonal med alkoholkoncentrasjonen. Høy nøyaktighet, brukes som bevis i rett.
- Alcosensor III/IV (brenselcelle/elektrokjemisk): Alkohol oksideres ved en anode i en brenselcelle, genererer en elektrisk strøm proporsjonal med alkoholmengden. Robust, brukes i felten.
Fysiologisk bakgrunn
Alkohol absorberes uendret i blodet fra mage/tarm. Når blodet passerer lungene, diffunderer alkohol ut i alveolene (lungepungene). Forholdet alkohol i alveolærluft : blod er ca. 1:2100. Ved å måle pusten, beregnes BAC.
Virkning og grenseverdier
- 0,05 % BAC (0,5 ‰): Redusert evne, kjøring ikke anbefalt (AMA).
- 0,08 % BAC (0,8 ‰): Vanlig lovgrense i mange land (ikke Norge).
- Norge: 0,2 ‰ (straff), 0,5 ‰ (grovt trafikkforseelse).
Begrensninger
Kroppen bryter ned alkohol raskt (ca. 0,1–0,15 ‰ per time). Målingen gir et øyeblikksbilde. Kun politiets offisielle, kalibrerte enheter har bevisverdi. Selvtestere kan gi indikasjon, men ikke brukes som bevis.