Emosjonelle og atferdsmessige forstyrrelser: Medikamenter ved schizofreni – hva pasienter bør vite
Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse med symptomer som hallusinasjoner, vrangforestillinger, desorganisert tale/atferd, negative symptomer (apati, sosial tiltrekking) og kognitiv svikt. Behandling er livslang og krever samarbeid pasient–psykiater–nærstående.
Antipsykotika – hjørnesteinen
- Første generasjon (typiske): Haloperidol, klorpromazin, flufenazin. Effektive på positive symptomer (hallusinasjoner), men hyppige extrapyramidale bivirkninger (stivhet, riste, akatisi, tardiv dyskinesie).
- Andre generasjon (atypiske): Risperidon, olanzapin, quetiapin, aripiprazol, lurasidon. Lavere risiko for bevegelsesforstyrrelser, men høyere risiko for metabolskade (vektøkning, diabetes, dyslipidemi), sedasjon, QT-forlengelse.
Viktige prinsipper for medikamentell behandling
- Individuelle valg: Basert på symptomer, bivirklingsprofil, komorbiditet, pasientpreferanse.
- Lavest effektive dose: Starter lav, justerer sakte.
- Regelmessig overvåkning: Vekt, blodsukker, lipider, blodtrykk, EKG, AIMS (for tardiv dyskinesie).
- Depot-spritjer (LAI): Sikrer adhensjon, stabiliser nivåer – verdifull ved dårlig tablettadhersjon.
- Kombinasjonsterapeutikk: Antidepressiva ved depresjon, humorstabilisatorer ved affektiv symptomatikk, anxiolytika korttid.
Ikke-farmakologisk behandling – like viktig
- Kognitiv atferdsterapi for psykose (CBTp)
- Familieintervensjon (psykoedukasjon, kommunikasjonstrening)
- Sosial kompetansetrening, støttet arbeid/bolig
- Tidlig intervensjon (FEP-programmer) forbedrer langtidsskyld.
Medikamenter *aldri* uten psykiater. Plutt opphør gir tilbakefall. Åpen dialog om bivirkninger er essensiell for adhensjon.
Tidligere:Velg retreatsenter for total helse: Yoga, meditasjon, natur og stilte
Neste:Behandling av depresjon og sosial fobi i India: Online-hjelp gjør det tilgjengelig