Hjem >> Mental Helse >> Medisiner mot schizofreni: hva du bør vite om antipsykotika

Medisiner mot schizofreni: hva du bør vite om antipsykotika

Schizofreni er en alvorlig, kronisk psykose som uten behandling ødelegger livskvalitet. Kjernebehandlingen er antipsykotika (nevroleptika), som reduserer dopaminaktivitet i mesolimbiske baner – noe som demper hallusinasjoner, vrangforestillinger, desorganisert tanke/atferd.

To generasjoner antipsykotika

Første generasjon (typiske/klassiske)Andre generasjon (atypiske/nyere)
Haloperidol (Haldol)Risperidon (Risperdal)
Klorpromazin (Largactil)Olanzapin (Zyprexa)
Tioridazin (Melleril)Quetiapin (Seroquel)
Trifluoperazin (Stelazin)Ziprasidon (Zeldox)
Flufenazin (Modecate)Aripiprazol (Abilify)
Zuclopentixol (Cisordinol)Lurasidon (Latuda), Brexpiprazol (Rxulti), Cariprazin (Reagila)

Bivirkningsprofiler – avgjørende for valg

1. generasjon (høy D2-blokkade i nigrostriatal bane):

  • EPS (ekstrapyramidale symptomer): stivhet, tremor, akatisi (indre rastløshet), dystoni
  • Tardiv dyskinesi (TD): uavhengige, repetitive bevegelser (munn, tung, ansikt) – ofte UOMVENDT
  • Hyperprolaktinemi: galaktoré, amenoré, seksuelle problemer, benntap
  • Sedasjon, anticolinerge: tørr munn, forstoppelse, urinretensjon, blurry vision
  • Kardiotoksisitet (tioridazin, haloperidol IV): QT-forlengelse

2. generasjon (lavere D2, 5-HT2A antagonisme):

  • Markant lavere EPS og TD-risiko
  • METABOLSKE bivirkninger: vektøkning (olanzapin, klosapin > quetiapin > risperidon > aripiprazol/lurasidon), insulinresistens, dyslipidemi, diabetes type 2 risiko
  • Sedasjon (quetiapin, klosapin, olanzapin)
  • Hyperprolaktinemi (risperidon, paliperidon – lav ved aripiprazol, klosapin, quetiapin)
  • Kardio: QT (ziprasidon), myocarditt (klosapin – krever blodkontroller)

Former og levering

  • Tabletter/kapsler (daglig)
  • Depot-sprøyte (langvarig): 2-4 uker / 3 mnd – sikrer adhensjon, stabiliserer nivåer
  • Rasktverkende injeksjon (akutt agitasjon)

Supplementær behandling

  • Antidepressiva (SSRI) ved depresjon (vanlig)
  • Stemningsstabilisatorer (litium, valproat) ved affektiv svingning
  • Benzodiazepiner (korttid) ved akutt angst/agitasjon
  • Psykososiale intervensjoner ER like viktig: KBT for psyko, familietherapi (reduserer uttrykt emosjon/EE), sosial kompetanse, støttet arbeid/bolig, psychoedukasjon.

Avgjørelser MÅ tas med psykiater

Medisinen velges basert på: symptombilde, bivirkningstoleranse, fysisk helse, alder, graviditet, patientpreferanse, adhensjonshistorie. Aldri juster dose selv. Regelmessige kontroller (vekt, blodsukker, lipider, prolaktin, EKG, AIMS for TD) er obligatoriske.

Med riktig medisin + psykososial støtte lever mange med schizofreni meningsfulle, funksjonelle liv. Håpet er reelt.