Paracetamol (Acetaminophen): Trygg smertestilling og febernedsættelse – dosering, maksgrenser, leverskade-risiko og interaksjoner
Paracetamol (acetaminofen) er verdens mest brukte smertestillende og febernedsættende legemiddel. Det er førstevalg ved mild–moderat smerte og feber hos både voksne og barn, primært pga. gunstig bivirkningprofil ved korrekt dosering. Likevel: overdos er en av de vanligste årsakene til akutt leversvikt – kunnskap om maksgrenser er livsviktig.
Virkemåte
Paracetamol virker sentralt (hjerne/ryggmarg) ved å hemme COX-enzymet (spesielt COX-3 variant) og påvirke endokannabinoider/serotoninerg systemer. Det har svært svak perifer antiinflammatorisk virkning (ulike NSAID). Febernedsættelse skjer via hypothalamus.
Indikasjoner
- Hodepine, tannpine, muskelsmerter, ryggsmerter, leddsmerter (artrose)
- Feber (infeksjoner, vaksinasjonsreaksjoner)
- Postoperativ smerte (ofte i kombinasjon med NSAID/opioider for opioidsparende effekt)
Dosering – VOKSNE (≥12 år, ≥40 kg)
| Form | Enkelt-dose | Maks antall doser/døgn | Maks total/døgn |
|---|---|---|---|
| Tablett 500 mg | 1–2 tabletter (500–1000 mg) | 4 | 4000 mg (4 g) |
| Tablett 1000 mg (kraftig) | 1 tablett (1000 mg) | 4 | 4000 mg |
| Oppløselig tablett/pulver | 500–1000 mg | 4 | 4000 mg |
| Rectal stikkpille | 500–1000 mg | 4 | 4000 mg |
Minste intervall: 4–6 timer mellom doser. Ikke overstig 4 g/døgn.
Dosering – BARN (vektbasert)
- 10–15 mg/kg per dose, max 60–75 mg/kg/døgn (maks 4 g/døgn).
- Bruk pediatrisk formulering (sirup, smeltetablett, stikkpille) og måleutensil (ikke spiseskje).
- Ikke gi til barn <2 år uten legeråd.
- Rectal: samme mg/kg-dose, men ujevn absorpsjon – foretrekk oral.
KRITISK: Leverskade ved overdos
Paracetamol metaboliseres hovedsakelig via glucuronidering/sulfatering (trygt). En liten del oksideres av CYP2E1 til NAPQI – et toksisk metabolit som normalt neutraliseres av glutathion. Ved overdos (eller alkohol + fasting + visse legemidler) utarmes glutathion → NAPQI binder til leverceller → nekrose.
Risikofaktorer for leverskade ved LAVERE doser enn 4 g/døgn:
- Alkoholmisbruk (>3 enheter/dag) → maks 2 g/døgn
- Kronisk leversykdom (hepatitt, cirrose, steatose)
- Fasting / dårlig ernæring (lavt glutathion)
- Samtidig bruk av CYP2E1-induktører (rifampicin, karbamazepin, fenytoin, Johanneskrukt, isoniazid)
- Eldre, lav kroppsvekt, dehydrasjon
Symptomer på paracetamol-forgiftning (ofte forsinkede 12–24 timer)
- Fase 1 (0–24 t): Kvalne, oppkast, svetting, blekhet – ofte asymptomatisk.
- Fase 2 (24–72 t): Øvre buksmerter (høyre side), forbedret symptomer men stigende leververdier (ALAT/ASAT), bilirubin, INR.
- Fase 3 (72–96 t): Akutt leversvikt – encefalopati, koagulopati, hypoglykemi, nyresvikt. Kan være dødelig uten transplantasjon.
- Fase 4 (4–14 d): Restitution eller død.
Ved mistanke om overdos (>4 g voksne, >75 mg/kg barn, eller lavere dose med risikofaktorer): SØK LEGE/LEGENEVÅKT UMIDDELBART. Antidot: N-acetylcystein (NAC) – mest effektivt innen 8 timer.
Viktige interaksjoner og forsikringer
- Alkohol: Øker CYP2E1-aktivitet + svekker lever → synergisk toksisitet. Unngå regelmessig alkohol under behandling.
- Andre paracetamol-innholdende preparater: Kaldemidler, hostemidler, kombinationssmertepreparater (f.eks. Kodimagnyl, Pinex, Graviditetskur) – TELL TOTALEN. Lett å overdose uvitende.
- Warfarin: Høy dose paracetamol langvarig kan øke INR – overvåk.
- Isoniazid, karbamazepin, fenytoin, rifampicin: Øker toksisk metabolit.
- Probenecid: Reduserer klaring – dosejustering.
Svangerskap og amming
- Førstevalg ved smerte/feber i svangerskap (hele svangerskapet) – ingen teratogenitet påvist.
- Går over i morsmelk i lave mengder – kompatibelt med amming.
- Bruk laveste effektive dose i kortest mulig tid.
Konklusjon
Paracetamol er et utmerket, trygt legemiddel når det brukes riktig. Nøkkelen er å kjenne maksgrensene (4 g/døgn voksne, 60–75 mg/kg/døgn barn), unngå alkohol, sjekke alle preparater for "skjult" paracetamol, og søke hjelp raskt ved mistanke om overdos. Da redder NAC lever og liv.