Hjem >> Medisin >> Hjertet: En kort guide til hvordan det fungerer – og hva som kan gå galt

Hjertet: En kort guide til hvordan det fungerer – og hva som kan gå galt

Hjertet pumper ~100 000 ganger/dag, 7000 liter blod – uten at du tenker på det. Her er hvordan denne pumpemaskinen er bygget, og hva som skjer når det streiker.

Anatomi: Fire kamre, fire ventiler, to sirkulasjoner

  • To formakker (atrier): Mottar blod. Høyre: utarmet blod fra kroppen (via vena cava). Venstre: oksygenrik blod fra lungene (via lungenerter).
  • To kammere (ventrikler): Pumper blod ut. Høyre → lungenerter (oksygenopptak). Venstre → aorta → kroppen.
  • Skilvegg (septum): Separerer høyre og venstre side – ingen blanding.
  • Fire ventiler (énveis-ventiler):
    • Trikuspidalklapp (høyre formakk → høyre kamm).
    • Lungeklapp (høyre kamm → lungenerter).
    • Mitralklapp (venstre formakk → venstre kamm).
    • Aortaklapp (venstre kamm → aorta).

Blodbanen: Et rundtog

  1. Kroppen → venstre formakk (via vena cava).
  2. → høyre kamm (via trikuspidalklapp).
  3. → lungenerter (via lungklapp) → oppfattar O₂ i lungene.
  4. → venstre formakk (via lungenerter).
  5. → venstre kamm (via mitralklapp).
  6. → aorta → kroppen (via aortaklapp).

Rytmen: Sinusknuten – hjertets egen pacesetter

Elektriske impulser fra sinusknuten (øverst i høyre formakk) spretter gjennom formakkene → AV-node → His-bunt → Purkinje-fibre → sammentrekk. Samordnet, effektivt.

Vanlige problemer

Når skal du reagere?

  • Uforklarlig pustekorthet, brystsmerte, svimmelhet, hjertebank, ankelødem, nattlig hoste.
  • EKG, ultralyd (ekkokardiografi) gir diagnosen.
  • Tidlig innsats = bedre livskvalitet og overlevelse.

Hjertet tål mye – men ikke alt. Behandle det vel: motion, kosthold, røykeslutt, BT-kontroll, kolesterol, stressmestring. Og lytter til det når det signalerer.

ProblemHva skjerBehandling
Forkammerflimmer (AF)Uregelmessige impulser fra formakkene → kaotisk ryme, økt slagrisiko.Medisiner (rytme/rate kontroll, antikoagulans), ablasjon (labyrint-prosedyre minimalinvasiv).
Mitralklapp-insuffisiense (lek)Klappen lukker ikke tett → blod lekker tilbake til formakk.Overvåking, medisiner, minimalinvasiv reparasjon/erstatning (MitraClip, kirurgi).
Mitralklapp-stenose (fortrengning)Klappen åpner ikke fullt → blod dammar i lungene.Ballongvalvuloplastikk, kirurgisk reparasjon/erstatning.
Aortaklapp-sykdomStenose (aldersrelatert kalk) eller insuffisiense.TAVI (kateter-basert) eller kirurgisk erstatning.