MRSA: DIAGNOSE, BEHANDLING OG FOREBYGGING – HVAD DU MÅ VITE

MRSA (metisillinresistent Staphylococcus aureus) er en bakterie resistent mot vanlige penicillinpreparater. Ca. 1/3 av befolkningen er bærere uten symptomer. Infeksjon krever spesialbehandling.

1. Diagnose – ikke gjet, test

Symptomer: koker, abscesser, sår som ikke helbreder, feber, cellulitt. Krever avstrøkning og resistensbestemmelse på lab. Klinisk diagnose alene er usikker.

2. Antibiotika som virker (spesialistvalg)

• Vancomycin (iv) – gylden standard for alvorlige infeksjoner.
• Teicoplanin (iv/im) – alternativ.
• Linezolid, daptomycin, ceftarolin – reservepreparater.
• Mupirocin nesekreme – dekolonisering av nesebærer (5–7 dager).
• Klorhexidin-såpe/sjampo – huddekolonisering.

Orale alternativer (kun milde tilfeller): Trimetoprim-sulfametoksazol, doxycyklin, kloramfenikol – etter resistensprofil.

3. IV-behandling er ofte nødvendig

Bedre biodisponibilitet, høyere konsentrasjon i vev. Krever sykehus/ambulant poliklinikk/PVC-kateter.

4. Nese og hud – skjulte reservoarer

Behandling av bærerstatus (hvis nødvendig): mupirocin nese 2 ganger daglig 5 dager + klorhexidin 4 % dusj daglig 5 dager. Kontrollavstrøk etter 48 timer.

5. Alternative behandlinger – vitenskapelig usikre

Medisinsk honning (manuka), allisin (hvitløk), fage-terapi – under forskning. Ikke erstatning for antibiotika ved bekreftet infeksjon. Diskuter med smittsommedisinere.

6. Få sekundæropinjon

MRSA er komplekst. Infeksjonsmedisiner/smittsommedisinere har mest oppdaterte kunnskap. Ikke nøl med å be om henvisning.

7. Forebygging – besten strategi

• Håndhygiene (sjøl/vann + alkoholspiritus).
• Skjerming ved sykehusopphold (kontaktisolasjon).
• Riktig antibiotikabruk – unngå unødvendig bruk (driver resistens).
• Dekolonisering av helsepersonell/bærere i utbruddssituasjoner.

Tidlig diagnose + riktig antibiotika + smittevern = god prognose. Vent ikke – kontakt lege ved mistenkt infeksjon.