Hjem >> helse >> Kosthold ved ulcerøs colitt / colitis: Hva du kan spise – i remisjon og anfall

Kosthold ved ulcerøs colitt / colitis: Hva du kan spise – i remisjon og anfall

Ulcerøs colitt (UC) og mikroskoppisk colitt krever kostholdsjusteringer som varierer med sykdomsfasen. Målet: redusere inflammation, unngå irritasjon, opprettholde ernæring.

To typer fiber – avgjørende skille

FibertypeKilderEffekt ved colitt
Løselig (god)Havregryn, hvit ris, poteter (skallet), gulerødder, squash, banan, avokado, chia (våt), psylliumDannes til gel, myker avføring, mater bakterier (SCFA), reduserer inflammation
Uløselig (risiko ved anfall)Hvetekli, grovt brød, nøtter, frø, rå grønnsaker (brokkoli, kål, blomkål), skall på fruktGår ufordøyd, kan skrape/irritere betent slemhinne, forverre sympomer

I remisjon (symptomfri): Bygg tarmhelse

  • Gradvis øk fiber til 25–30 g/dag – fokus på løselig.
  • Fermentert mat daglig (sauerkraut, kimchi, kefir, yoghurt med live kultur).
  • Fett fisk 2–3 ganger/uke (omega-3: EPA/DHA antiinflammatorisk).
  • Meieri: Mange tolererer fermentert (kefir, yoghurt) bedre enn mjølk. Test individuelt. Begrens mengde.
  • Unngå: Ultrasprosessert mat, sukker, kunstige tilsatzstoffer, alkohol.

Ved anfall (flare): Skjerm tarmen

  • Lavt restkost / lav fiber (10–15 g/dag): Hvit ris, havregrøt, kokt skallet poteter/gulrøtter, fersken皮, kylling, torsk, egg, hvittbrød.
  • Unngå: Rå grønnsaker, bønner, kål, hele korn, nøtter, frø, skall, krydder, fritt mat, alkohol, koffein.
  • Måltidsstørrelse: Små, jevne måltider (5–6/dag) – mindre volum per gang.
  • Væske + elektrolytter: Ved diaré – ORS (oral rehydrasjonsløsning) eller kokosvann + salt.
  • Kosttilskudd ved behov: Jern, B12, D-vitamin, kalsium, zink, multivitamin (ofte nedsatt opptak).

Individuelle utløsere – føre dagbok

Hver pasient har unike «trigger foods». Før matdagbok i 2–4 uker: hva du spiser, symptomer, stress, søvn. Mønstre dukker opp. Vanlige utløsere: løk, hvitløk, krydder, citrus, tomat, gluten, meieri, sukkeralkoholer.

Arbeid med ernæringsfysiolog

Essensielt for å unngå mangelernæring, unødvendige restriksjoner, og for å planlegge trygg reintroduksjon av matvarer etter anfall. Kostholdet skal være *så lite restriktivt som mulig* – men *så restriktivt som nødvendig* i anfallsperioder.