Søvnapné: Symptomer, typer og hvordan du får hjelp

Søvnapné er pause i pusten under søvn (10+ sekunder, opp til 30 ganger/time). Ofte oppdaget av partner (høyt snorke, kastning, «stille pauser»). Du våkner utvilget, med hodepine, tørr munn – og kjemper med dags søvnighet.

De tre hovedtypene

1. Obstruktiv søvnapné (OSA) – 80 %: Halsmuskler slapper → luftveier kollabserer. Risikofaktorer: overvekt, tykk hals, alkohol, røyking, anatomi.
2. Sentral søvnapné (CSA) – <1 %: Hjernen sender ikke signaler til pustemuskler. Ofte knyttet til hjerte-/nevrolidelser.
3. Kompleks (blandet) søvnapné – 15–20 %: Kombinasjon av OSA og CSA.

Symptomer å se etter

• Høyt, jevnt snorke med pauser/kastning
• Dags søvnighet (Epworth-skala >10)
• Morgenhodepine, tørr munn
• Konsentrasjonsvansker, hukommelse, irritabilitet
• Nattlig vannlating (nykturi)
• Høyt blodtrykk, type 2 diabetes (komorbiditeter)

Diagnose og behandling

Søvnregistrering (polygrafi/PSG) bekrefter diagnose og type. Behandling avhenger av type og alvorlighetsgrad:

• OSA lett/middels: Vekttap, unngå alkohol/sover på ryggen, munnbiter (MAD), posisjonstrening.
• OSA middels/alvorlig: CPAP (kontinuerlig positiv trykk) – gylden standard. Alternativer: BiPAP, hypoglossus-nervstimulator (implantat).
• CSA/kompleks: ASV (adaptiv servo-ventilasjon), behandling av grunnlidelse.

Hvorfor behandling er livsviktig

Ubehandlet søvnapné øker risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag, hjertesvikt, diabetes, ulykker (dags søvnighet), demens. Behandling gir ofte dramatisk forbedret livskvalitet innen uker.

Første steg

Snark med fastlege → henvisning til søvnmedisinsk avdeling / lungemedisinsk avdeling. En enkel spørreskjema (STOP-BANG) kan vurdere risiko hjemme.