Søvnapné: Symptomer, diagnose og alvorlighetsgrad – full oversikt
Obstruktivt søvnapné (OSA) er den mest vanlige søvnforstyrrelsen. 4–7 % av voksne har det – mange udiagnostisert. Det er **ikke bare snorking**, men gentagne fulle eller partielle pusteopphold som sabotér helsen.
Kjerne-symptomer
- Høy, jevn snorking (ofte pausert av «stille perioder»)
- Våkne opp kastende / kvikkende / med hodepine
- Ekstrem dagsøvnighet (Epworth Sleepiness Scale > 10)
- Konsentrasjonsvansker, irritabilitet, hukommelsesproblemer
- Nattlig tisering, våkne opp for å visse
- Morgentørrhet i hals/munn
Diagnose: Hvordan det gjøres
- Klinisk vurdering: Anamnese, Epworth-skala, STOP-BANG-spørreskjema (Snorking, Tired, Observed apnea, Pressure/blodtrykk, BMI, Age, Neck circumference, Gender).
- Måling:
- Polysomnografi (PSG) – gullstandard: Sovnelaboratorium. EEG, EOG, EMG, EKG, pustestrøm (nese/munn), bryst-/mavebevegelse, O2-saturasjon, kroppsstilling, snorking-lyd. Overvåkning av søvnstadier.
- Hjemmebasert polygrafi / oksymetri: Enklere, billigere. Godt for screening ved høy klinisk mistanke (STOP-BANG ≥ 3). Måler: pustestrøm, O2, puls, bevegelse. *Ikke* søvnstadier.
- Tolking: AHI (Apnea-Hypopnea Index) = antall apnéer + hypopnéer per time søvn.
- < 5: Normal
- 5–15: Mildt
- 15–30: Moderat
- > 30: Alvorlig
OSA vs. Sentralt søvnapné (CSA)
| Merkmal | OSA (Obstruktivt) | CSA (Sentralt) |
|---|---|---|
| Årsak | Fysisk blokkering av luftveien (tunge, bløtkinn, kjeve) | Hjernen sender ikke signal til å puste |
| Brystbevegelse | Økt (kamper for å puste) | Mangler / redusert |
| O2-sats | Synker markant | Synker |
| Behandling | CPAP, graff, kirurgi, vekttap | ASV/BPAP, behandling av underliggende (hjerte, nevrologisk) |
Hva du bør gjøre nå
- Fyll ut STOP-BANG (finnes nett).
- Snutt med fastlege – få henvisning til søvnmedisinsk avdeling / lungemedisinsk avdeling.
- Før konsultasjonen: Før søvndagbok 1–2 uker (leggetid, oppvåkning, dagsform, koffein/alkohol).
- Ta med partner/medborger – de ser ofte pusteoppholdet.
Ubehandlet OSA øker risiko for: Høyt blodtrykk (80 % av motstandsdyktige har OSA), hjerteinfarkt, stroke, type 2 diabetes, trafikkuhell (2–7 x høyere risiko), depresjon. Behandling (CPAP) normaliserer risikoen. Ikke vent.