Urtikaria (hives/elveblest): Årsaker, typer og behandling
Urtikaria – ofte kalt elveblest eller hives – er en veldig vanlig hudreaksjon preget av plutselig oppkomne, kløende, hevede bletter (vessler) som kan variere i størrelse fra noen millimeter til store plakker. De kan dukke opp hvor som helst på kroppen og forsvinner vanligvis innen timer til dager uten ar. Når de varer lenger enn 6 uker, kalles det kronisk urtikaria.
To hovedkategorier av årsaker
1. Allergisk/immunologisk urtikaria (IgE-mediert eller ikke-IgE)
- Mat: Nøtter, skaldyr, egg, melk, fisk, hvetekorn, soya.
- Medisiner: Penicillin, NSAID (ibuprofen, aspirin), ACE-hemmere, kontrastmiddel, vaksiner.
- Insekstukter/stikk: Hvepser, maurer, edderkopp.
- Lateks, dyrallergen, pollin (seldnere som eneste årsak).
2. Ikke-allergisk (fysisk/indusert) urtikaria
Her er det ingen immunologisk allergi, men fysiske stimuli utløser mastceller til å frigjøre histamin:
- Dermografism (skriveurtikaria): Kløende bletter ved lett gni/press (f.eks. fra buksebånd, håndveske). Mest vanlig fysiske form.
- Kaldeurtikaria: Eksponering for kald luft/vann/gegenstand. Kan gi anafylaksi ved store areal (bad i kaldt vann).
- Varmeurtikaria (kolinerg): Lette, intense bletter ved oppvarming (dusj, trening, feber, stress, kry). Ofte på hals, overkropp, armer.
- Solurtikaria: UV-stråling utløser bletter på eksponerte partier innen minutter.
- Vannurtikaria (akvagen): Bletter ved kontakt med vann uavhengig av temperatur. Sjeldent.
- Trykkurtikaria: Sustained pressure (selve, verktøy, stramme sko) gir dyp, smertefulle svullnader 30 min–6 timer etter belastning.
- Vibrasjonsurtikaria: Ved bruk av vibrerende verktøy/maskiner.
Andre årsaker
- Infeksjoner: Virale (vanlig hos barn), bakterielle (H. pylori, streptokokker), parasitære.
- Autoimmune sjukdommer: Tyreoiditt (Hashimoto/Graves), SLE, vaskulitt.
- Malignitet: Sjelden, men urtikaria kan være paraneoplastisk tegn.
- Idiopatisk: Ingen påvisbar årsak (vanligst ved kronisk urtikaria).
Behandling
- Unngå utløsere (identifiseres via dagbok, allergitest, utelukkelsesprøving).
- Antihistaminer (2. generasjon): Cetirizin, loratadin, feksofenadin – daglig, jevnlig, ofte i høyere dosis (opp til 4x) enn allergi. Førstelinje.
- Kortikosteroider (kort tid): Ved alvorlige akutte anfall.
- Omalizumab (Xolair): Anti-IgE antikropp, sprøytes hvert 4. uke. Godkjent for kronisk spontan urtikaria som ikke svarer på antihistaminer.
- Ciclosporin, metotrexat, dupilumab: Ved refrakter tilfeller (spesialist).
Viktig: Ved svulling i ansikt/lipper/tunge (angioødem), vanskeligheter med å puste, svimmelhet – ring 113. Dette kan være anafylaksi.
Tidligere:CMS pulsoksimetre: Hvordan de revolusjonerer helseovervåkning hjemme
Neste:Cialis vs Viagra: Forskjeller, likheter og sikkerhetsadvarsler
