Urtikaria (hives/elveblest): Årsaker, typer og behandling

Urtikaria – ofte kalt elveblest eller hives – er en veldig vanlig hudreaksjon preget av plutselig oppkomne, kløende, hevede bletter (vessler) som kan variere i størrelse fra noen millimeter til store plakker. De kan dukke opp hvor som helst på kroppen og forsvinner vanligvis innen timer til dager uten ar. Når de varer lenger enn 6 uker, kalles det kronisk urtikaria.

To hovedkategorier av årsaker

1. Allergisk/immunologisk urtikaria (IgE-mediert eller ikke-IgE)

• Mat: Nøtter, skaldyr, egg, melk, fisk, hvetekorn, soya.
• Medisiner: Penicillin, NSAID (ibuprofen, aspirin), ACE-hemmere, kontrastmiddel, vaksiner.
• Insekstukter/stikk: Hvepser, maurer, edderkopp.
• Lateks, dyrallergen, pollin (seldnere som eneste årsak).

2. Ikke-allergisk (fysisk/indusert) urtikaria

Her er det ingen immunologisk allergi, men fysiske stimuli utløser mastceller til å frigjøre histamin:

• Dermografism (skriveurtikaria): Kløende bletter ved lett gni/press (f.eks. fra buksebånd, håndveske). Mest vanlig fysiske form.
• Kaldeurtikaria: Eksponering for kald luft/vann/gegenstand. Kan gi anafylaksi ved store areal (bad i kaldt vann).
• Varmeurtikaria (kolinerg): Lette, intense bletter ved oppvarming (dusj, trening, feber, stress, kry). Ofte på hals, overkropp, armer.
• Solurtikaria: UV-stråling utløser bletter på eksponerte partier innen minutter.
• Vannurtikaria (akvagen): Bletter ved kontakt med vann uavhengig av temperatur. Sjeldent.
• Trykkurtikaria: Sustained pressure (selve, verktøy, stramme sko) gir dyp, smertefulle svullnader 30 min–6 timer etter belastning.
• Vibrasjonsurtikaria: Ved bruk av vibrerende verktøy/maskiner.

Andre årsaker

• Infeksjoner: Virale (vanlig hos barn), bakterielle (H. pylori, streptokokker), parasitære.
• Autoimmune sjukdommer: Tyreoiditt (Hashimoto/Graves), SLE, vaskulitt.
• Malignitet: Sjelden, men urtikaria kan være paraneoplastisk tegn.
• Idiopatisk: Ingen påvisbar årsak (vanligst ved kronisk urtikaria).

Behandling

1. Unngå utløsere (identifiseres via dagbok, allergitest, utelukkelsesprøving).
2. Antihistaminer (2. generasjon): Cetirizin, loratadin, feksofenadin – daglig, jevnlig, ofte i høyere dosis (opp til 4x) enn allergi. Førstelinje.
3. Kortikosteroider (kort tid): Ved alvorlige akutte anfall.
4. Omalizumab (Xolair): Anti-IgE antikropp, sprøytes hvert 4. uke. Godkjent for kronisk spontan urtikaria som ikke svarer på antihistaminer.
5. Ciclosporin, metotrexat, dupilumab: Ved refrakter tilfeller (spesialist).

Viktig: Ved svulling i ansikt/lipper/tunge (angioødem), vanskeligheter med å puste, svimmelhet – ring 113. Dette kan være anafylaksi.