Kortisoninjeksjoner ved seneskader: Virker de – og er de trygge?

Kortison (et binyrehormon, corticosteroid) sprøytes ofte ved sene-/fasciasmerter. Men er det evidensbasert?

Hvordan det virker (teorien)

Kortison undertrykker betennelse → midlertidig smertelindring. Men: nyere forskning viser at mange senelidelser (tennisalbue, løpekne, karpaltunnelsyndrom, plantarfasciitt) *ikke* skyldes betennelse, men **degenerasjon/mikroskader** i sene/fascia. Hvis betennelse ikke er kjernen, er logikken for kortison svak.

Effekt og risiko

• ~50 % rapporterer *ingen* lindring.
• Lindring hos andre skyldes ofte blandet lokalanestetikum (placeboeffekt også).
• Dyrestudier: gentagne injeksjoner svekker sener/brusk – risiko for revne (spesielt Achillessen).
• Under 25 år: unngå – bindevev i vekst. Over 30: mindre risiko, men likevel forsiktighet.

Når virker det?

Godt ved leddegikt (spesielt eldre). Dårlig ved tendinose/fasciose.

Alternativer som bør prøves først

Eksentrisk trening, skokkbolgeterapi, PRP, justert belastning – bedre kostnad/nytte, lavere risiko, høyere suksessrate. Kortison er raskt, billig og lett å gi – men med tvilsom mekanisme og reell skaderisiko. Vurder andre behandlinger før du velger sprøyte.