Er tannrøntgen farlig? Risiko, nytte og hvordan ta informerte valg

Hvorfor diskuteres tannrøntgen?

Pasienter ser teknikerne forlate rommet, blyvest på, og spør: «Er dette nødvendig? Er det farlig?» Svaret er nynsert: **Nytten overveier risikoen vesentlig – når røntgen tas på riktige indikasjoner og med moderne lavdose-teknikk.**

Hva er risikoen egentlig?

• En enkel intraoral røntgen (bitewing/periapikal) gir ca. **0,005 mSv** (millisievert) effektiv dose.
• En panoramisk røntgen (OPG): **0,01–0,02 mSv**.
• CBCT (3D cone beam): **0,04–0,15 mSv** (avh. feltstørrelse/oppløsning).
• For sammenlikning: **Naturlig bakgrunnsstråling i Norge: ~2,5 mSv/år**. En flytur Oslo–New York: ~0,05 mSv. En thorax-røntgen: ~0,1 mSv.
• Risiko for kreft fra en intraoral røntgen: estimert <1 i 1 000 000. Akkumulerende risiko over livet er liten, men *reell*.

Hvorfor tar tannlege røntgen?

Klinisk undersøkelse ser bare ~50 % av tannoverflaten. Røntgen avdekker:

• Karies mellom tennene (interproksimalt) – tidligst mulig.
• Karies under eksisterende fyllinger/kroner.
• Rotspissbetennelse, kyster, cyster.
• Beinnivå (parodontitt), furkasjonsforhold.
• Retinerte / displacerte tenner (visdomstenner, kaniner).
• Traume, rotfrakturer, rotresorpsjon.
• Planlegging av implantater, rotfylling, ortodonti, kirurgi.

Uten røntgen: oversett sykdom → større inngrep, mer smerte, høyere kostnad, tap av tenner.

ALARA-prinsippet – «As Low As Reasonably Achievable»

Moderne tannhelse følger strenge retningslinjer for å minimere stråling:

1. Indikasjon: Hver røntgen må ha klinisk begrunnelse. Ingen «rutine-røntgen» uten årsak.
2. Digitalt røntgen: 50–80 % lavere dose enn film.
3. Rektangulær kollimator: Begrenser strålebunken til nødvendig område.
4. Blyverne / skjold: Skjoldet for skjoldkjertel (tyroidea) er *anbefalt* for barn, gravide og ved repetert eksponering. Blyvest for kropp er *ikke* nødvendig ved digitalt utstyr med kollimator, men brukes ofte som ekstra forsikt / pasienttrygghet.
5. Gravide: Røntgen *kan* tas ved akutt behov (smerte, infeksjon, traume) med dobbelt skjold (skjoldkjertel + livmor). Utsett elektive røntgen til etter fødsel.
6. Barn: Minimalt antall, strømbegrensing, hurtige sensorer.

Din rolle som pasient

• Informér tannlege om: graviditet, tidligere stråleterapi, andre røntgenundersøkelser nylig.
• Spør: «Hva ser du etter? Hva skjer hvis vi *ikke* tar den?»
• Be om kopi / digital overføring hvis du bytter tannlege – unngå unødvendige gentagelser.
• Nei til røntgen er ditt rett – men forstå konsekvensene (mulig oversett sykdom).

Vanlige intervaller (veiledende, individuelt)

Pasientgruppe	Bitewing (karieskontroll)	Panorama / CBCT
Barn lav risiko	12–24 mnd	Ved behov (utvikling, traume, ortodonti)
Barn høy risiko	6–12 mnd	Ved behov
Voksne lav risiko	18–36 mnd	5–10 år / ved behov
Voksne høy risiko (karies, parodontitt)	6–18 mnd	Ved behov
Implantatpasienter	–	Årlig periapikal + periodisk CBCT

Konklusjon

Tannrøntgen er et *avgjørende diagnostisk verktøy* med svært lav stråledose ved moderne utstyr. Risikoen er minimal sammenlignet med risikoen for *ikke* å oppdage sykdom i tide. Din tannlege bør kunne forklare *hvorfor* hver røntgen tas. Still spørsmål, men nekt ikke blindt – det kan koste deg tenner.