Hvor farlige er tannrøntgen egentlig?

Mange pasienter er redde for røntgenstråling hos tannlegen. Er frykten grunnlagt? Svaret er: *lav risiko ved riktig bruk, men ikke null risiko*.

Kontekst: Stråling i hverdagen

Vi utsettes daglig for bakgrunnsstråling (sol, flyreiser, mat, radon). En tannrøntgen (bitevings) gir ca. 0,005 mSv – tilsvarende ca. 1 dags naturstråling. En panoramarøntgen: ca. 0,01–0,02 mSv. For sammenligning: en flytur Oslo–New York gir ~0,1 mSv.

Hvorfor tas røntgen?

• Oppdage hull mellom tenner (som ikke ses visuelt).
• Vurdere beinnivå, rotspiss, visdomstenners stilling.
• Planlegging av implantater, rotbehandling, kisel.

Uten røntgen kan sykdommer overses og bli alvorligere.

Sikkerhetstiltak

• Blyskjort for pasient (skjolder bryst/tyroidea).
• Digital røntgen (opp til 90 % mindre stråling enn film).
• ALARA-prinsippet: «As Low As Reasonably Achievable» – bare nødvendige bilder.
• Gravide: unngås med mindre akutt nødvendig (da med dobbelt blyskjort).

Din ansvar

• Informér tannlege om tidligere røntgen (unngå duplikater).
• Spør: «Er dette nødvendig? Hva ser du etter? Kan vi vente?»
• Velg klinikk med digitalt utstyr og rutiner for strålevern.

Konklusjon

Tannrøntgen er et avgjørende diagnostisk verktøy med svært lav stråledose ved moderne utstyr. Risikoen for *å ikke* ta nødvendige bilder (glemte hull, tapte tenner) er vesentlig større enn risikoen for strålingen selv. Dialog med tannlegen din er nøkkelen.