Anfall (epileptisk anfall): Førstehjelp, advarsler og når du skal ringe 113
Hva skjer ved et anfall?
Et anfall er en slags «kortslutning» i hjernens elektriske aktivitet. Nerveceller sender signaler ukontrollert, noe som gir muskelkramper, bevissthetstap og andre symptomer. Det kan vare fra sekunder til flere minutter.
Hvem kan få anfall?
Alle kan oppleve et epileptifom anfall, også uten epilepsidiagnose. Utløsere: elektrisk støt, oksygenmangel, hodeskade, lavt blodsukker, rus/alkohol, abstinens, kokainoverdose. Små barn kan få febrikramper (feberkramper) – dette er ikke epilepsi.
Tegn på generalisert anfall (stor kramp)
- Personen faller ned, ukontrollerte bevegelser (rykkinger).
- Kroppen stivner, muskler skjelver.
- Kan urinere/avføre seg.
- Vanligvis bevissthetstap.
Førstehjelp – gjør DETTE:
- Beskytt personen: Prøv å legge hen på siden (stabil sideleie) for å forhindre kvalming. Hvis det ikke går – la hen ligge der hen er.
- Fjern farlige gjenstander i nærheten (møbler, skarpe ting). Beskytt hodet med noe bløtt (jakke, pute).
- Løsne stramme klær (krave, belte, krawatt).
- IKKE sett ting i munnen (ikke fingre, ikke spenstikk, ikke trekke på tunge). Personen kan bite tunga, men du risikerer å bli bitt hardt og skade tenner/hals.
- La anfall gå sitt løp. Hold tilbake, ikke holder personen nede.
- Etter anfall: La personen hvile i sideleie, overvåk pust.
- Kontakt lege for etterfølging.
Når du MÅ ringe 113
- Anfall varer mer enn 5 minutter (status epilepticus – livstruende).
- Flere anfall etter hverandre uten våkning imellom.
- Personen våkner ikke opp etter anfall.
- Første anfall i livet (ukjent årsak).
- Skade under anfall.
- Gravid kvinne.
- Diabetes.
Absolutt IKKE gjør:
- Ikke prøv å holde tungen – du mister risikerer fingre.
- Ikke kaste vann på personen.
- Ikke gi medisiner (med mindre lege har foreskrevet nødmedisin som bukkal midazolam).
Tidligere:Feber hos baby: Hva du bør og IKKE bør gjøre
Neste:Hodeskade: Førstehjelp, advarsler og forebygging av infeksjon
