Apoptose: Programert celledød – biologisk betydning og forskning
Apoptose = programmert, fysiologisk celledød i levende organismer. Normal, kontinuerlig prosess siden nye celler regenereres. Eksempel: menneskeembryoer har flere celler enn voksne. Utvikling krever at visse celler dør (apoptose) for normal form. Feil i prosessen → misdannelser.
Skilles fra nekrose (celledød ved sykdom/infeksjon). Apoptose = del av cellens normale funksjon. Feil → godartede/onde svulster.
Faser: 1) celle blir rund (proteiner spist av enzymer), 2) DNA i kjernen fragmenteres/krymper, 3) kjernemembran brytes ned, 4) ubeskyttet DNA brytes i ujevne fragmenter, kjernen splittes, 5) «blebbing» – cellefragmenter løsnes, 6) celle oppslukes av fagocytter.
Ufullstendig fagocytose → akkumulert cellefragmenter → død (musembryoer/nyfødte mus).
Utløsere: indre (iboende) – mangel på næring, DNA-skade; ytre (ekstrinsisk) – virus, cytostatika. Celler kan starte apoptose for å bekjempe virus (f.eks. HIV).
Forskning (1990-tallet → i dag) avgjørende: forståelse av celledød muliggjør indusert død av tumorvev, fremmer stamcelleforskning og medisinske anvendelser.
Tidligere:Ochronose: Blå pigmentering av brusk og hud – årsaker og behandling
Neste:Plasmodium vivax: Den vanligste malariaformen – smitte, symptomer og behandling