Angiografi: Risikoer, fordeler og hva pasienten bør vite
Hva er en angiografi?
Angiografi er en invasiv røntgenundersøkelse av blodkar. En kateter føres inn via en artère (vanligvis femurals eller radialis), kontrastmiddel injiseres, og røntgenbilder (angiogrammer) viser karineren, strømningsforhold, stenoser, aneurysmer, malformasjoner. Brukes diagnostisk (koronar, serebral, perifer, pulmonal, renale, mesenteriale) og terapeutisk (PCI, stenting, embolering, trombektomi).
Vanlige risikoer (forekomst i %)
| Komplikasjon | Hyppighet | Kommentar |
|---|---|---|
| Blødning / hematom punktsstedet | 1–5% | Ofte mindre, selvbegrensende. Radial tilgang < femoral. |
| Pseudoaneurysme / AV-fistel | <0,5% | Krever US-kontroll, eventuelt trombininjeksjon / kirurgi. |
| Kontrastmiddelreaksjon | 0,5–1% (milte), 0,01–0,04% (alvorlig) | Urtikaria, anafylaksi. Risiko: allergi, astma, β-blokkere, ACE-hemmere. |
| Kontrastindusert nefropati (CIN) | 2–5% (generelt), 15–20% (CKD stadium 3–4) | Def: ↑kreatinin >25% eller >44 µmol/L innen 48–72 t. Forebygging: hydrasjon, NAC (kontroversielt), lavt osmolalt kontrast, minimere volum. |
| Tromboemboli (plakk/koagulum fra kateter) | <0,1% | Hjerneslag, akutt lemiskemi, mesenterial iskami. |
| Karskade / disseksjon | <0,2% | Spesielt ved tortuøse, kalsifiserte kar. |
| Arytmi (ved koronoarangiografi) | 1–3% (ventrikulær) | Often selvbegrensende. VF/VT krever defibrillering. |
| Stråledose | Effektiv dose 2–15 mSv | Svarer til 1–7 år naturlig bakgrunnsstråling. Lav risiko for enkel undersøkelse, men kumulativ. |
| Død | 0,05–0,1% (diagnostisk koronoar) | Høyere ved akutt infarkt, sykdom, eldredom. |
Spesielle risikogrupper
- Nyeresvikt (eGFR <60): Hydrasjon IV (NaCl 0,9% 1 mL/kg/t 6–12 t pre/post), lavt osmolalt kontrast, minimere volum, unngå nefrotoksiner (NSAID, aminoglykosider, metformin pause 48 t post).
- Hjertesvikt / lav EF: Væskeoverbelastning fra kontrast. Diuretika justering, overvåking.
- Eldre / multimorbide: Frailty, kognitiv funksjon, polymedikasjon – vurder nytte vs. risiko strengt.
- Kontrastallergi: Prednisolon 50 mg p.o. 13 t, 7 t, 1 t før + antihistamin (klorpheniramin) – eller CO₂-angiografi / MR-angiografi / ultralyd som alternativ.
Alternativer til invasiv angiografi
| Metode | Indikasjon | Fordel | Begrensning |
|---|---|---|---|
| CT-angiografi (CTA) | Koronar (lav-intermediær risiko), aorte, perifer, pulmonal | Ikke-invasiv, rask, høy NPV for koronær sykdom | Stråling, kontrast, kan ikke intervenere, kalk forstyrrer |
| MR-angiografi (MRA) | Hjernes kar, renal, perifer, aorta | Ingen jonnstråling, ingen jodkontrast (bruker gadolinium / TOF) | Tidkrevende, kostnad, kontrainindikasjoner (pacemaker, klaustrofobi), lav oppløsning små kar |
| Doppler US | Karotis, perifer, renal, fetal | Bedside, billig, ingen stråling/kontrast | Operatøravhengig, begrenset dybde, luft/bein blokkerer |
| PET/CT | Vaskulitt, storvessel vaskulitt (FDG) | Viser inflammasjon, ikke bare anatomi | Stråling, kostnad, spesialisert |
Pasientens rolle: Informed consent
Før prosedyre bør pasienten spørre:
- Hvorfor anbefales akkurat angiografi (og ikke CTA/MRA)?
- Hva er min personlige risiko (alder, nyre, hjerte, medikamenter)?
- Hvilken tilgang (radial vs. femoral) – radial gir lavere blødningsrisiko, raskere mobilisering.
- Hva skjer hvis vi finner noe som krever behandling (PCI) samme økt?
- Hvordan håndteres komplikasjoner (24/7 kateterlab, kirurgisk backup)?
Etter undersøkelsen
- Radial: TR-band (kompressjonsmanchet) 2–4 t, så mobilisering. Femoral: liggeflat 4–6 t (eller lukkesystem).
- Drikke mye væske (1,5–2 L) for å utlede kontrast.
- Unngå tungt løft / intensiv trening 24–48 t.
- Overvåk punktssted: svelging, pulsasjon, smerte, fargeendring.
- Kontakt lege ved: sterk smerte, utvidet hematom, kuldhet/fargeendring i hånd/fot, feber, allergireaksjon.
Konklusjon
Angiografi er en verdifull, men invasiv undersøkelse med kjente, kvantifiserbare risikoer. For de fleste overveier diagnostisk verdi og mulighet for samtidig behandling (PCI) risikoene. Radial tilgang, moderne lavt-osmolalt kontrast, strenge kvalitetskrav til operatører, og pasientsentrert oppfølging har gjort prosedyren tryggere enn noensinne. Likevel: alltid vurdere ikke-invasive alternativer først, spesielt ved lav-intermediær klinisk sannsynlighet.