Salmonella Typhi: Bakterien bak tyfeus

Hva er Salmonella Typhi?

Salmonella enterica subsp. enterica serovar Typhi (forkortet S. Typhi) er en humanpatogen bakterie som *kun* infiserer mennesker. Den forårsaker tyfeus (enteric fever), en systemisk infeksjon med feber, bihjernenstorrelse, roseolautslett, og potensielt livstruende komplikasjoner (ileumperforasjon, blødning, encefalopati). Ingen dyre reservoar – mennesker er eneste vert og bærer.

Overføring og epidemiologi

• Fekal-oral rute: forurenset vann/mat (ofte via hender/fluer).
• Endemisk i område med dårlig sanitær, manglende rent vann (Sør-Asia, Afrika, deler av Latin-Amerika).
• Årlig 11–21 mill. tilfeller, 128 000–161 000 dødsfall (WHO).
• Reiserelaterte tilfeller i lavendemis land.
• Kroniske bærere (1–4 %): bakterier i galteblære → intermitterende utskillelse (kjønn "Typhoid Mary" Mallon).

Patofysiologi

1. Inngang: Terminal ileum (Payers plakker) → invaderer M-celler, makrofager.
2. Intracellulært overlevelse i makrofager → systemisk spredning via lymfe/blod (bakteremi).
3. Infeksjon av RET-system (lever, milt, benmarg, galiapparat).
4. Reinfeksjon av tarm via galiapparat → tykk/tyndtarm ulser (ileum).
5. Immunrespons: Th1, IFN-γ, makrofager, antitstoffer (Vi-antigen, O-antigen, H-antigen).

Klinisk bilde

• Inkubasjonstid: 6–30 dager (gj.sn. 8–14 d).
• Trinnvis feberoppgang (stegvis), relativ bradykardi, hodepine, matsvinn, obstipasjon (ofte) eller diaré (barn).
• Roseolautslett (rose spots) på bryst/mage (25 % hvithudede).
• Hepatosplenomegi.
• Komplikasjoner (uke 3–4 uten behandling): ileumperforasjon (peritonitt), GI-blødning, encefalopati, myocarditt, absesser.

Diagnostikk

• Blodkultur: Guldtstandard (sensitivitet 40–80 %, økes med volum/flere prøver). Positiv uke 1–2.
• Beinkultur / benmargkultur: Høyere sensitivitet, mer invasiv.
• Stol/kultur: Sensitivitet øker i sykdomsverpet (uke 2–3).
• Serologi (Widal-test): Lav spesifisitet/sensitivitet, *ikke anbefalt* alene.
• Rasktester (Typhidot, Tubex): Brukes endemiske områder, begrenset verdi.
• PCR: Høy sensitivitet/spesifisitet, ikke rutine overalt.

Behandling

• Antibiotika så tidlig som mulig: Reduserer mortalitet fra 10–20 % til < 1 %.
• Førstevalg (WHO): Ceftriakson IV (2 g x 2 i 7–10 d) ELLER azitromysin peroral (1 g x 1 i 7 d) – lav resistens.
• Alternativer: Kloramfenikol, ampicillin, trimetoprim-sulfametoksazol (høy resistens i mange områder).
• Fluorkinoloner (ciprofloaksin): Tidligere førstevalg, men nå hyppig resistens (H58-haplotype, Sør-Asia). Bruk kun ved dokumentert sensitivitet.
• Kroniske bærere: 4–6 uker antibiotika (kloramfenikol/azitromysin) + eventuell kolecystektomi.

Forebygging

• Rent vann, sanitær, håndhygiene, mattrygghet (kog, peil, fryst).
• Vaksinasjon: Ty21a (lev attenuert, oral, 3–4 doser, 3–5 år beskyttelse) eller Vi-kapsulært polysakkarid (injeksjon, 1 dose, 2–3 år). Nyere konjugerte vaksiner (Typbar-TCV) gir lengre beskyttelse, fungerer fra 6 mnd – anbefales WHO i endemiske land.
• Reiser til endemiske områder: vaksin + "kog det, peil det, kok det, eller glem det".