Salmonella Typhi: Bakterien bak tyfeus
Hva er Salmonella Typhi?
Salmonella enterica subsp. enterica serovar Typhi (forkortet S. Typhi) er en humanpatogen bakterie som *kun* infiserer mennesker. Den forårsaker tyfeus (enteric fever), en systemisk infeksjon med feber, bihjernenstorrelse, roseolautslett, og potensielt livstruende komplikasjoner (ileumperforasjon, blødning, encefalopati). Ingen dyre reservoar – mennesker er eneste vert og bærer.
Overføring og epidemiologi
- Fekal-oral rute: forurenset vann/mat (ofte via hender/fluer).
- Endemisk i område med dårlig sanitær, manglende rent vann (Sør-Asia, Afrika, deler av Latin-Amerika).
- Årlig 11–21 mill. tilfeller, 128 000–161 000 dødsfall (WHO).
- Reiserelaterte tilfeller i lavendemis land.
- Kroniske bærere (1–4 %): bakterier i galteblære → intermitterende utskillelse (kjønn "Typhoid Mary" Mallon).
Patofysiologi
- Inngang: Terminal ileum (Payers plakker) → invaderer M-celler, makrofager.
- Intracellulært overlevelse i makrofager → systemisk spredning via lymfe/blod (bakteremi).
- Infeksjon av RET-system (lever, milt, benmarg, galiapparat).
- Reinfeksjon av tarm via galiapparat → tykk/tyndtarm ulser (ileum).
- Immunrespons: Th1, IFN-γ, makrofager, antitstoffer (Vi-antigen, O-antigen, H-antigen).
Klinisk bilde
- Inkubasjonstid: 6–30 dager (gj.sn. 8–14 d).
- Trinnvis feberoppgang (stegvis), relativ bradykardi, hodepine, matsvinn, obstipasjon (ofte) eller diaré (barn).
- Roseolautslett (rose spots) på bryst/mage (25 % hvithudede).
- Hepatosplenomegi.
- Komplikasjoner (uke 3–4 uten behandling): ileumperforasjon (peritonitt), GI-blødning, encefalopati, myocarditt, absesser.
Diagnostikk
- Blodkultur: Guldtstandard (sensitivitet 40–80 %, økes med volum/flere prøver). Positiv uke 1–2.
- Beinkultur / benmargkultur: Høyere sensitivitet, mer invasiv.
- Stol/kultur: Sensitivitet øker i sykdomsverpet (uke 2–3).
- Serologi (Widal-test): Lav spesifisitet/sensitivitet, *ikke anbefalt* alene.
- Rasktester (Typhidot, Tubex): Brukes endemiske områder, begrenset verdi.
- PCR: Høy sensitivitet/spesifisitet, ikke rutine overalt.
Behandling
- Antibiotika så tidlig som mulig: Reduserer mortalitet fra 10–20 % til < 1 %.
- Førstevalg (WHO): Ceftriakson IV (2 g x 2 i 7–10 d) ELLER azitromysin peroral (1 g x 1 i 7 d) – lav resistens.
- Alternativer: Kloramfenikol, ampicillin, trimetoprim-sulfametoksazol (høy resistens i mange områder).
- Fluorkinoloner (ciprofloaksin): Tidligere førstevalg, men nå hyppig resistens (H58-haplotype, Sør-Asia). Bruk kun ved dokumentert sensitivitet.
- Kroniske bærere: 4–6 uker antibiotika (kloramfenikol/azitromysin) + eventuell kolecystektomi.
Forebygging
- Rent vann, sanitær, håndhygiene, mattrygghet (kog, peil, fryst).
- Vaksinasjon: Ty21a (lev attenuert, oral, 3–4 doser, 3–5 år beskyttelse) eller Vi-kapsulært polysakkarid (injeksjon, 1 dose, 2–3 år). Nyere konjugerte vaksiner (Typbar-TCV) gir lengre beskyttelse, fungerer fra 6 mnd – anbefales WHO i endemiske land.
- Reiser til endemiske områder: vaksin + "kog det, peil det, kok det, eller glem det".
Tidligere:Medisinsk obstetrikk: Faglig omsorg for gravide, fødsler og nyfødte
Neste:Tannklyver: Instrumenter for tannuttrekking – typer, teknikk og alternativ
