Hjem >> Sykdommer og betingelser >> Hyperglykemisk hyperosmolar tilstand (HHS): Livstruende diabeteskomplikasjon

Hyperglykemisk hyperosmolar tilstand (HHS): Livstruende diabeteskomplikasjon

Hva er HHS?

Hyperglykemisk hyperosmolar tilstand (HHS) er en alvorlig, livstruende akutt komplikasjon av diabetes mellitus (hovedsakelig type 2), preget av ekstrem hyperglykemi (> 600 mg/dL / 33 mmol/L), markert hyperosmolaritet (> 320 mOsm/kg) og dehydrering, *uten* signifikant ketose/acidose. Tidligere kalt HONK (hyperglycemic hyperosmolar non-ketotic coma). Mortalitet 10–20 % selv ved behandling.

Patofysiologi

Relativ insulinmangel (type 2) + insulinresistens → redusert glukoseopptak i celler + økt hepatisk glukoseproduksjon → alvorlig hyperglykemi. Osmotisk diurese → massiv vann- og elektrolyttap → hypovolæmi, pre-renal azotemi, hypernatremi. Ingen markert ketose fordi insulin nok til å inhibere lipolyse/ketogenese i leveren.

Utløsende faktorer

  • Infeksjoner (pneumoni, urinveisinfeksjon, sepsis) – hyppigst.
  • Hjertesvikt, infarkt, stroke.
  • Medikamenter: kortikosteroider, diuretika, betablokkere, antipsykotika.
  • Udiagnostisert/ubehandlet type 2-diabetes.
  • Nedsatt tørstefølelse (eldre, demens, stroke).
  • Utsetting av insulin/orale antidiabetika.

Klinisk bilde

  • Eldre pasient, ofte med kjent type 2-diabetes.
  • Gradvis debut (dager–uker): polyuri, polydipsi, vektap, svakhet, forvirring.
  • Nevrologiske tegn: letargi, stupor, koma, anfall, hemiparese, nystagmus.
  • Dehydrering: tørr hud/slimhinner, sunkne øyne, hypotesi, takykardi.
  • Ingen Kussmaul-respirasjon (ingen acidose).

Diagnostikk (laboratorie)

  • Glukose > 600 mg/dL (33 mmol/L).
  • Serum-osmolalitet > 320 mOsm/kg (beregnet: 2[Na+] + glukose/18 + BUN/2.8).
  • pH > 7.30, bikarbonat > 15–18 mmol/L, ketoner negative/lavt (urin/blod).
  • Leukocytose (ofte stress-respons), forhøyet CRP.
  • Nyrfunksjonspåvirkning (kreatinin, urea).

Behandling – akutt, intensiv overvåkning

  1. Væskeerstatning: 0.9 % NaCl 1–1.5 L første time, deretter tilpasset etter hemodynamikk, natrium, nyrfunksjon. Total væskebehov ofte 6–9 L første 24 t. Unngå for rask natriumfall (< 0.5 mmol/L/t) pga. risiko for cerebral ødem.
  2. Insulin: Lavdos kontinuerlig IV-infusjon (0.05–0.1 IE/kg/t) *etter* væskebolus. Mål: glukosefall 50–75 mg/dL/t. Ved glukose < 300 mg/dL → legg til glukose i væsken, reduser insulin.
  3. Elektrolytter: Kaliumsubstitusjon tidlig (ofte normalt/høyt initialt, faller ved insulin). Fosfat, magnesium ved behov.
  4. Behandle utløsende årsak: Antibiotika, hjertesviktbehandling, medisinjusterings.
  5. Tromboseprofylakse: LMVH (høy risiko for TVE).

Forebygging

Pasientopplæring: sykmedag-regler (ofte sjekke blodsukker, fortsett insulin, øk væske, kontakt lege ved feber/infeksjon). Helsepersonell: lav terskel for HHS-mistanke ved eldre med forvirring + diabetes.