Stereotaksi: Presisjonskirurgi i hjernen med 3D-koordinater

Stereotaksi (stereotaktisk kirurgi) er en minimalinvasiv nevrokirurgisk metode som bruker et tredimensjonalt koordinatsystem for å nå dype, små strukturer i hjernen med millimeterpresisjon.

Historie og prinsipp

Oppfunnet 1908 av Horsley og Clarke (dyreksperimenter). Første menneskeoperasjon 1947. I dag standard for biopsi, dyp hjerne stimulation (DBS), radiokirurgi (Gamma Knife), endoskopi og kateterplassering.

Tre nødvendige komponenter

1. Planleggingssystem: Databasert (CT/MR-fusjon) med 3D-anatomi og målkoordinater.
2. Referanseramme (frame) eller frameless navigasjon: Fester til skallen (frame) eller bruker overflademarkører/kamera (frameless) for å registrere pasientens romlige posisjon.
3. Instrument: Biopsinål, elektrode (DBS), kateter, laserfiber, endoskopp.

Vanlige indikasjoner

• Biopsi av dype/lavt differentierte hjernesvulster.
• Dyp hjerne stimulering (DBS) for Parkinsons sykdom, essensiell tremor, dystoni, epilepsi.
• Radiokirurgi (Gamma Knife, CyberKnife) for metastaser, meningiomer, AVM, trigeminusnevralgi.
• Endoskopisk fjernelse av hypofysetumorer, colloidcyster, ventriculostomi.
• Kateterplassering for drenering (hydrocephalus) eller kjemoterapi (Ommaya-reservoar).

Fordeler

• Minimal skade på normal hjernevev.
• Kort operasjonstid, kort sykehusopphold.
• Muliggjør behandling av tidligere uoperable svulster.
• Palliativ symptomlindring (smerte, tremor) ved uhelbredelig sykdom.

Risikoer

Blødning (1–2 %), infeksjon, epileptiske anfall, nevrologiske utfall (avhengig av lokalisering). Moderne bildeintegrerte systemer har redusert risikoen vesentlig.