Sakroiliakalleddsmerter (SI-ledd): Årsaker, diagnostikk og behandling

Sakroiliakalleddet (SI-ledd) forbinder korsbeinet (sakrum) med hoftebenet (ilium) – to sterke, litenbevegelige ledd som overfører laster fra ryggrad til bekknet og ben. Smerte fra SI-ledd er en vanlig, men ofte oversett årsak til lavere ryggsmerter (15–30 % av kroniske ryggsmerter). Smerten refereres typisk til baken, bækken, groin, og kan stråle ned baken av låret (sjelden under kne).

Hovedårsaker

• Degenerativ forandring (artrose): Aldersrelatert bruskslitasje -> bein mot bein, inflammasjon, smerte. Hyppigst årsak hos eldre.
• Bekhterevs sykdom (Ankyloserende spondylitt - AS): Autoimmun, inflammatorisk ryggsykdom. SI-ledd er *ofte det første leddet angrepet*. Unge menn (20–30 år). Nattlige smerter, morgenstivhet >30 min, bedres ved bevegelse. HLA-B27 positivt ~90 %.
• Annen spondyloartritt: Psoriasisartritt, enteropatisk artritt (IBD), reaktiv artritt.
• Gikt / pseudogikt: Krystaller i leddet.
• Traume / mikroskade: Fall på setet, bilulykke, fødsel (hormonell løsning + mekanisk stress).
• Biomekanisk dysbalanse: Benlengdeuskjevhet, lammeløp, hoftesvakhet, ryggkirurgi (fusion -> økt belastning på SI-ledd).
• Graviditet: Relaxin -> leddslapphet + økt belastning -> smerte (ofte midlertidig).

Diagnostikk – utfordrende, klinisk+bilde+blokkade

1. Anamnese + kliniske provokasjonstester: FABER, Gaenslen, Oskningstest, Kompresjonstest, Skjæringsstest. Minst 3 positive av 5 gir god sensitivitet/spesifisitet.
2. Bilde (Røntgen/MR/CT): Viser strukturelle endringer (erosjoner, sklerosering, ankilose, ödem/aktiv inflammasjon på MR med STIR/T2) – men korrelerer dårlig med smerte.
3. Diagnostisk blokkade (gullstandard): Injekson av lokalanestetika (+/- steroid) i SI-ledd under fluoroskopi/ultralyd. >75–80 % smertereduksjon = bekreftet SI-ledd som smertekilde.

Behandling – stegvis, multimodal

1. Fysioterapi / manuell terapi (1. linje): Stabiliseringstrening (core, gluteer, pelvisk bunn), mobilisering, muskelenergiteknikter, ganganalyse/korreksjon. Bevegelse innen smertegrenser.
2. Medikamenter: NSAID (ibuprofen, naproxen, etorikoxib) akutt/kronisk. Ved inflammatorisk artitt (AS): TNF-hæmmere (biologika), IL-17/23-hæmmere – endrer sykdomsforløp.
3. Injeksjonsbehandling: Intraartikulær steroid (kortvarig effekt, max 3–4/år). Radiofrekvensablasjon (RFA) av laterale grener fra S1–S3 (S3 innervasjon varierer) – god dokumentert effekt 6–18 mnd. Kan repeteres.
4. Pelvisk børstebånd / SI-leddbånd: Midlertidig stabilisering, spesielt gravide.
5. Kirurgi (SI-leddfusjon): Sist utvei ved refrakter smerte >6–12 mnd med positiv blokkade og feilet konservativ behandling. Minimalt invasivt (iFuse, SImmetry). Fusjonsrate ~80–90 %, smertereduksjon ~70 %. Komplikasjoner: Nerveskade, infeksjon, ikke-fusjon.

Prognose

Meget god ved mekanisk/degnerativ SI-smerte med riktig trening. Ved inflammatorisk artitt (AS): Tidlig diagnostikk og biologika forhindrer ankilose og funksjonstap. Graviditetsrelatert: Ofte regresjon post partum. Nøkkelen er *riktig diagnose* – SI-ledd smerte mimikkerer lumbal rygg, hofte, piriformis, nererot. Blokkade avgjør.