Tragus-keloid: Arvedannelse etter ørepiercing – behandling og forebygging

En keloid er en overtvokst av arvevev som vokser utenfor den opprinnelige sårgrensen – i motsetning til hypertrof ar, som forblir innenfor. Ved tragus-piercing (den lille bruskknoken foran øreåpningen) kan keloid danne hos genetisk predisponerte.

Hvem rammes?

• Hyppigere ved mørkere hudtype (afrikansk, sørasiatisk, latinamerikansk arv).
• Ofte debut 10–30 år.
• Positiv familieanamnese.

Behandlingsalternativer (kombinasjon gir best effekt)

• Intralesjonale steroidinjektioner (triamcinolon) – flate ut arven, reduserer kløe/smerte.
• Silikongel / -pleister (daglig i måneder).
• Trykkterapi (spesiallagde øreklip / masker).
• Laser (pulsert fargelaser / fraksjonert CO2) – reduserer rødme, flater.
• Kryoterapi (flytende nitrogen) – ofte kombinert med steroid.
• Kirurgi alene: Høy residivrate (50–80 %) – anbefales ikke som monoterapi. Hvis kirurgi: adjuvant strålebehandling / steroid umiddelbart postoperativt.

Forebygging

• Unngå piercing / tatuering ved kjent keloiddisposisjon.
• Hvis piercing ønskes: Steril teknikk, minimal trauma, etterbehandling med silikongel / trykk fra dag 1.
• Solkrem (SPF 30+) første år – UV mørkner arven permanent.

Keloid er godartet, men kan være kosmetisk belastende og gi kløe/smerte. Tidlig behandling gir best resultat.