Absansepilepsi: Sympter, diagnose og behandling

Hva er absanseanfall?

Generalisert epilepsi form (tidligere "petit mal") med kortvarige (2–15 sek), hyppige bevissthetssvikt uten advarsel. Debut typisk 4–12 år (barn/ungdommer). Kan forekomme hundre ganger daglig. Ofte overses som "dømming" eller uoppmerksomhet.

Kliniske tegn

• Plutselig stopp i aktivitet (gå, snakke, spise).
• Starrt blikk, øyenloksflutter, subtile motoriske automatismer (smaking, kløing).
• Ingen postiktal forvirring – fortsetter umiddelbart der de slapp.
• Ofte utløst ved hyperventilasjon, soveavhengighet.

Diagnostikk

• Anamnese (foreldre/lærere observasjoner).
• EEG: 3 Hz spike-wave complekser, generalisert, symmetrisk, provoceres av hyperventilasjon/fotostimulering.
• MR hjerne – vanligvis normal (utelukker strukturert leion).
• Genetisk test (CLCN2, GABRG2, m.fl.) ved familieanamnese/atypisk.

Behandling

• Førstelinje: Etosuksimid (mest spesifikt for absanser), valproat (broad spectrum, unngå hos jenter pga. teratogenitet), lamotrigin.
• Unngå: Karbamazepin, fenytoin, vigabatrin – kan forverre absanser.
• Mål: anfallsfrihet uten bivirkninger. Regelmessig EEG/klinisk kontroll.

Prognose

70 % vokser ut av absanser før voksenalder (ca. 18–20 år). Noen utvikler generaliserte tonisk-kloniske anfall (Juvenil myoklonisk epilepsi). God respons på medisiner. Kjøringstillatelse ved 1–2 års anfallsfrihet (nasjonale regler).