Hjem >> Sykdommer og betingelser >> Leggsår (ulcus cruris): Arteriøst vs. venøst – forskjellige årsaker, liknende utseende, ulike behandlinger

Leggsår (ulcus cruris): Arteriøst vs. venøst – forskjellige årsaker, liknende utseende, ulike behandlinger

Leggsår (ulcus cruris) er kroniske sår på undre ekstremiteter som ikke helbreder innen 6 uker. De rammer 1–2 % av befolkningen, økende med alder. To hovedtyper med *helt forskjellige* patofysiologi og behandling:

Arteriøst legsår (ischemisk ulcus) – ~10–15 %

  • Årsak: Perifer arteriell sykdom (PAS) – aterosklerose → ischæmi.
  • Lokalisering: Distalt – tær, hæl, lateral malleolus, over knute.
  • Utseende: «Punchet» utseende, blekt/nekrotisk bunn, smertefri kant, minimal eksudat.
  • Symptomer: Smerte i hvile (isr. natt), forbedres ved nedheng (tyngdekraft), kalde føtter, bleke ved løftning, rødve ved nedheng (rubor dependentiae), svakt/ingen puls.
  • Risiko: Røyking, diabetes, hypertoni, dyslipidemi, aldring.
  • Behandling: Revaskularisering (angioplasti/stent, bypass) – *uten strøm ingen heling*. Sårpleie: tørr, ikke-okklusiv. Amputasjon ved kritisk lemskade uten revaskulariseringsmulighet.

Venøst legsår (ulcus cruris venosum) – ~70–80 %

  • Årsak: Kronisk venøs insuffisiense (CVI) – ventilkvalme → venøs hypertensjon → mikrocirculatorisk forandring → hudforandringer → ulcus.
  • Lokalisering: Medial malleolus (gåsområdet), ofte stor, uregelmessig.
  • Utseende: Rød, granulomatøs bunn, mye eksudat, omgitt av lipodermatosklerose (indurert, hyperpigmentert hud), eksem, atrofiblanche (hvite arrstjerner).
  • Symptomer: Hevelse (bedres ved løft), kløe, smerte ved belastning/avhengighet, lett smerte i hvile.
  • Risiko: Varicer, tidligg. DVT, graviditet, fedme, stille stilling, alder.
  • Behandling – hjørnestein: KOMPRESJONSTERAPI (kortstrapsebånd, Uk-bånd, to-lags systemer, strømper klasse 2–3). Mål: ankeltrykk 30–40 mmHg. Uten kompresjon = ingen heling. Sårrensing, dekke (skum, hydrofiber, alginat), hudpleie, løfting, mobilisering.

Blandet arterio-venøst ulcus (~10–15 %)

Både PAS og CVI. ABI (Ankle-Brachial Index) avgjør kompresjonsnivå: ABI > 0,8 = full kompresjon; 0,5–0,8 = redusert (modifisert); < 0,5 = ingen kompresjon – revaskularisering først.

Diagnostikk

  1. Anamnese + inspeksjon (lokalisering, kant, bunn, omgivende hud).
  2. ABI (Doppler) – *obligatorisk* før kompresjon.
  3. Duplex-ultralyd vener/arterier.
  4. Blodprøver: HbA1c, lipid, CRP, jernstatus, protein (ernæring).
  5. Sårprøve kultur *kun* ved tegn på infeksjon (rødme, varme, økt smerte, purulent eksudat).

Forebygging av residiv

  • Livslang kompresjonsstrømper (klasse 2) ved CVI.
  • Hudpleie (emollienter), vægthold, røykeslutt, daglig gåtrening (venepumpe).
  • Diabetes: fotkontroll daglig, skotilpasning, blodsukkerkontroll.
  • Multidisciplinært sårteam (sykepleier, lege, fysioterapeut, ortotist, ernæringsfysiolog).