Skalldyrallergi: Symtom, diagnose og unngåelse

Skalldyrallergi er en av de vanligste og mest alvorlige matallergiene. Den rammer både krepsdyr (krabbe, reke, hummer) og bløtdyr (blåskjell, østers, blekksprut). Reaksjoner kan være livstruende, noe som gjør total unngåelse avgjørende.

Hvorfor reaksjonen oppstår

Immunsystemet misstolker proteiner i skalldyr som farlige og produserer antistoffer. Ved inntak frigjøres histamin, som utløser symptomer: fnissning/kløe rundt munn, piping, luftveissvullnad, kvalme, oppkast, diaré. I verste fall: anafulaktisk sjokk.

Diagnose og nødmedisiner

Allergi kan debutere når som helst i livet og man vokser sjelden ut av den. Ved mistanke: kontakt lege for hudpricktest eller blodprøve. Mange bærer adrenalin-penn (EpiPen) for nødbruk.

Korsreaktivitet og skjulte kilder

Noen reagerer kun på visse arter, men de fleste unngår all skalldyr for sikkerhets skyld. Fiskallergi er en annen ting. Jodallergi har ingen sammenheng med skalldyr.

Vær oppmerksom på skjulte kilder: glukosamin/omega-3-kapsler (ofte fra krepsdyr), asiatiske sausar (fiskesaus, oystersaus), kosttilskudd med kalsium fra skalldyr.

Korskontaminering – en skjult fare

Spurer av skalldyr på skjærebrett, i fritøyse eller på grill kan være farlig. Unngå sjømatrestauranter hvis du er svært sensitiv. Les alltid ingredienslister nøye.