Hjem >> Sykdommer og betingelser >> Mikrognati: Liten underkjeve hos barn – diagnose og behandling

Mikrognati: Liten underkjeve hos barn – diagnose og behandling

Mikrognati er en tilstand der underkjeven (mandibelen) er unormalt liten. Det kan være isolert eller en del av et syndrom (f.eks. Pierre Robin-sekvens, Treacher Collins, Down, Patau). Diagnosen stilles ofte i spedbarnsalderen, men behandling utelates ofte da kjeven kan vokse ut selv.

Symptomer og konsekvenser

  • Spisevansker: Spedbarn klarer ikke å sugge effektivt (bryst/flaske). Risiko for undernæring, aspirasjon.
  • Pusteproblemer: Tungen faller bakover (glossoptose) og blokkerer luftveien – spesielt i ryggelegning. Kan gi stridor, apnoe, cyanose.
  • Tannutvikling: For lite plass → tannskjevhet, korsbitt, ektope tenner. Krever ofte kjeveortopedi senere.
  • Taleutvikling: Forsinket eller avvikelig p.g.a. tungeplacering.

Diagnostikk

  • Klinisk undersøkelse: Måling av kjevelengde, overbitt, tutteligging.
  • Røntgen/cefalometrisk analyse: Bekrefter mikrognati, veksler vekstpotensial.
  • Syndromutredning: Genetisk testing (karyotype, microarray, spesifikke gener) ved mistanke om syndrom.
  • Søvnregistrering (polysomnografi): Ved mistanke om obstructiv søvnapnoe.

Behandling – trinnvis

  1. Konservativt (førstelinje ved milde/moderate tilfeller):
    • Posisjonering: Mageleie/ sideleie (forebygger tongens bakoverfald).
    • Spesialflaske/dyspahgi-flaske, evt. sondeernæring (NG-tube, PEG) ved alvorlig spisevansker.
    • CPAP/BiPAP ved søvnapnoe.
  2. Kirurgisk (ved alvorlig luftveisobstruksjon som ikke svarer på konservativt):
    • Tongelippeadheseon (gluing tongue to lip) – midlertidig.
    • Mandibulær distraksjonsosteogenese (gradvis utvidelse av underkjeve med distraktor) – nå ofte foretrukket over trakeostomi.
    • Trakeostomi – siste utvei.
  3. Ortopedisk/kirurgisk korreksjon i senere alder: Kjeveortopedi, ortognat kirurgi (BSSO/Le Fort) etter fullført vekst (ca. 16–18 år).

Prognose

Isolert mikrognati har ofte god prognose med «catch-up» vekst i puberteten. Syndromassosierte tilfeller krever livslang oppfølging. Tidlig interdisplinært team (barnelege, plastikkirurg, kjeveortoped, taleterapeut, ernæringsfysiolog) gir best utfall.