Brakial pleksopati: skade på armnervesettet – årsaker, symptomer og behandling

Hva er brakial pleksopati?

Brakial pleksopati (eller plexus brachialis-skade) er en skade på plexus brachialis – det komplekse nettverket av nervefibre som trekker fra halsryggen (C5–Th1), gjennom halsen og akselhulen, og ut i armen. Nervesettet styrer bevegelse og følelse i skulder, arm, underarm og hånd.

Arsaker og skademekanismer

Voksne – traumatiske skader dominerer:

• Motorsykkel-/ATV-ulykker (høyenergi traksjon av hode mot motsatt side)
• Idrettsskader (kontaktsport, sykling, hest)
• Fall fra høyde med landing på skulder/hode
• Skuddsår/penetrerende vold
• Voldsom trekk på armen (f.eks. ved fangst i maskin)

Spædbarn – fødselsskade:

• Vanskelig fødsle (skulderdystoki), makrosomi, brekkfangst, for lang austrivningsfase
• Kan gi Erb-Duchenne parese (øvre trunk C5–C6) eller Klumpke-parese (nedre trunk C8–Th1)

Symptomer – avhenger av hvilke nerver/roter som er rammet

• Muskelsvakhet eller lammelse i skulder, arm, hånd
• Følelestap (nummenhet, hypestesi) i karakteristiske dermatomer
• Smerter – ofte brennende, nevropatiske, kan være alvorlige
• Reduserte/avsente reflekser (biceps, triceps, radialis)
• Erb-parese (øvre trunk): armen henger adduktert, internt rotert, underarm pronert («venter-pose»), ikke kan heve armen
• Klumpke-parese (nedre trunk): klåhånd (fleksjon i MCP-ledd, ekstensjon i PIP/DIP), ofte med Horners syndrom (ptosis, miosis, anhidrose) ved Th1-påvirkning

Alvorlighetsgrader (Seddon/Sunderland-klassifisering)

• Neurapraksi (grad 1): midlertidig konduksjonsblokk, full gjenoppretting uker–måneder
• Aksnotmese (grad 2–3): aksoner revet, endoneurium intakt/skadet – regenerasjon mulig (1 mm/dag), men kan gi misdireksjon
• Neurotmese (grad 4–5): nerve helt revet (grad 5) eller i skadevev (grad 4) – krever kirurgi for regenerasjon
• Rotteavrivning (avulsjon): rot rives fra ryggmargen – kan ikke regenerere spontant, krever nervetransfer/kirurgi

Diagnostikk

• Klinisk nevrologisk undersøkelse (motorikk, sensibilitet, reflekser)
• ENG/EMG (elektroneurografi/elektromyografi) – lokaliserer skaden, vurdere alvorlighet, differensierer fra rotavulsjon
• MR nevrografi / CT myelografi – visualiserer rotavulsjoner, pseudomeningocele
• Ultralyd – dynamisk vurdering, guider injeksjon/kirurgi

Behandling

Konservativt (ved neurapraksi/lett aksnotmese)

• Beskyttelse/ortese for å unngå forverring (f.eks. skulderstøtte)
• Fysioterapi: bevegelighetsopphold, forebygge kontrakturer, sensory re-education
• Smertestilling: nevropatiske smerter – gabapentin, pregabalin, duloksetin, TCA
• Kontroller med ENG/EMG ved 3–6 mnd for å vurdere regenerasjon

Kirurgisk (ved neurotmese, avulsjon, ingen tegn på regenerasjon 3–6 mnd)

• Nervetransplantat (suralisnerv) for å overbrücke gap
• Nervetransfer (f.eks. n. ulnaris → n. biceps, n. spinalis accessorius → n. suprascapularis)
• Fri muskeloverføring (gracilis) ved kronisk lammelse
• Spædbarn: tidlig kirurgi (3–6 mnd) ved avulsjon/ingen bedring gir best resultat

Prognose

Spædbarn: 70–90 % oppnår god funksjon ved tidlig behandling. Voksne: varierer sterkt med skadetype; nevropraksi fullt utvinner, avulsjon/neurotmese gir ofte varig funksjonstap. Smertestyring og rehabilitering er avgjørende for livskvalitet.