Tendinose: Kronisk senskade – symptomer, årsaker og evidensbasert behandling

Hva er tendinose?

Tendinose er en degenerativ tilstand i sener (tenndon) preget av kollagendegenerasjon, økt grundstoff, nykardannelse og fagre blodkärl – uten inflammatorisk celleinfiltrat. Det skiller seg fra akutt tendinitt (betennelse). Ofte kalt «kronisk seneskade» eller «tendinopati».

Vanlige lokalisasjoner

• Achillessen (midtdel eller inserjon)
• Patellarsen (hopperkne)
• Ekstensorcarpi radialis brevis (tennisalbue)
• Rotatorcuff (supraspinatus)
• Plantarfasciitis (ofte degenerativ, ikke inflammatorisk)
• Gluteus medius (høftesider)

Årsaker og risikofaktorer

• Overbelastning (repetitiv microtraume) uten tilstrekkelig restitution.
• Feil belastning (biomekanikk, sko, treningsteknikk).
• Alder: sener blir stivere, vaskularisasjon reduseres fra 30–40-årsalderen.
• Systemiske faktorer: diabetes, reumatisk sykdom, kolesterol, røyking, visse antibiotika (kinoloner), kortison.
• Genetisk predisponering (kollagentyper).

Symptomer

• Smerte ved belastning, ofte «oppvarmingsfenomen» (smerte første bevegelser, bedres litt, verres etterpå).
• Stivhet om morgenen eller etter hvile.
• Ømhet ved palpasjon over sene, evt. forstoring/knutning.
• Krepitasjon (knirkelyd) ved bevegelse.
• Redusert styrke/funksjon.

Diagnostikk

• Klinisk: anamnese, palpasjon, provokasjonstester.
• Ultralyd (førstelinje): viser tykkelse, hypoekogenitet, nykärldannelse, forstyrret fibrillært mønster.
• MR: ved usikkerhet eller planlegging av kirurgi.

Behandling – evidensbasert hierarki

1. Progressiv belastning (eccentrisk/tyngre styrketrening): Gyllen standard. Alfredson-protokoll (Achilles), Heavy Slow Resistance (patella). 12 uker, 3 ganger/uke. Stimulerer kollagensyntese og strukturering.
2. Laststyring: Reduser provocerende aktiviteter, men unngå total immobilisering. Gradvis økning.
3. Fysioterapi: Manualterapi, biotaping, bevegelseskorreksjon, styrking av kinetisk kjede.
4. Sjokkbølgeterapi (ESWT): Radial/fokusert. God effekt ved kroniske tilfeller (> 6 mnd) som ikke responsert på trening. 3–5 behandlinger.
5. Ortotser/innsåler: Ved plantarfasciitis, Achillessen (hælhøyde).
6. NSAID/Kortison: Ikke anbefalt som standard. Kortison gir kortvarig smertelindring men øker risiko for senruptur og hemmer heling. NSAID kan brukes akutte faser kort tid.
7. PRP (Platelet-Rich Plasma): Bevisgrunnlag usikkert, kostbart. Ikke rutine.
8. Kirurgi: Sist utvei ved refraktær smerte > 6–12 mnd uanset optimal konservativ behandling. Debridement, tenotomi, reinsertion.

Kosttilskudd

Kollagenpeptider, vitamin C, glukosamin/kondroitin: begrenset evidens. Kan prøves som adjunct, men erstatter ikke trening.

Prognose

Ved strukturert trening: 70–80 % signifikant forbedring på 3–6 mnd. Tidlig innsats gir beste utfall. Rehabilitering tar tålmodighet.