Immunsviktssykdommer: Typer, årsaker og vanligste former
Immunsviktssykdommer oppstår når immunsystemet er defekt eller svekket, noe som reduserer kroppens evne til å bekjempe infeksjoner. Disse lidelsene deles i to hovedkategorier: primære (medfødte) og sekundære (ervete) immunsvikter.
Primær immunsvikt (medfødt)
Disse er genetisk betingede og tilsteder ved fødsel. Eksempler inkluderer:
- SCID (alvorlig kombinert immunsvikt): Defekte B- og T-celler, livstruende uten beinmargstransplantasjon innen første leveår.
- CVID (vanlig variabel immunsvikt): Redusert antistoffproduksjon, utvikles ofte i tidlig voksenalder.
- XLA (Brutons agammaglobulinemi): Mangelfull B-celleproduksjon, kun hos menn.
- DiGeorge syndrom: Kromosomdefekt som gir undertydet thymus og fysiske avvik.
- Hyper-IgM syndrom: Feil i B-celler og DNA-reparasjon.
Sekundær immunsvikt (ervet)
Oppstår som følge av andre tilstander eller behandlinger:
- HIV/AIDS
- Kjemoterapi og strålebehandling
- Immunsuppressive legemidler
- Underernæring
- Kreft, kronisk hepatitt, SARS
Diagnostikk og håndtering
Tidlig diagnostikk er avgjørende. Behandling varierer fra antistoffterapi og antibiotikaprofylaxe til beinmargstransplantasjon ved alvorlige former. Regelmessig oppfølging hos spesialist er essensielt.
Tidligere:Parsonage-Turner syndrom: Symptomer, årsaker og behandling
Neste:Wiskott-Aldrich syndrom: Arvelig immunsvikt med blodplatemangel