Dykkerkrankhet (dekompresjonssykdom): mekanismer, symptomer og forebygging

Hva er dykkerkrankhet?

Også kalt dekompresjonssykdom (DCS) eller caissonsykdom. Oppstår ved rask nedgang i omgivende trykk (hurtig oppstigning fra dybde, flykabinettbrudd, gruvearbeid).

Fysikk bak

Gasser (N₂) løser seg i væsker/vev under trykk. Ved rask dekompresjon dannes bobbler (som å åpne brusflaske). N₂-bobbler i blod/vev gir symptomer.

Symptomer (varierer med alvorlighetsgrad)

• Type I (mild): smerter i ledder/muskler ("bends"), kløe, hudutslett.
• Type II (alvorlig): nevrologiske (lammelse, forvirring, ataksi), hjertelungesymptomer ("chokes"), dødsfall.

Forebygging ved dykking

• Dykketabeller/dykkecomputer for oppstigningshastighet og sikkerhetsstopp.
• Dekostopp (typisk 3–5 min på 3–5 m) tillater N₂ å diffusere ut over lungene.
• Unngå flyging innen 12–24 timer etter dykk.

Behandling

• Umiddelbar 100 % O₂ (hastigere N₂-utvasking).
• Hyperbark oksygenbehandling (trykkkammer) – gullstandard.
• Væskeersatting, overvåking.

Andre situasjoner

Høyde (fly, fjell), trykkarbeid (tunneler, caissoner). Samme prinsipper gjelder.