Hørselprøve (audiogram): Slik tolker du resultatene

Hørselstesten presenteres som et audiogram – et diagram med frekvens (Hz, horisontal) og høyrestærke (dB, vertikal). Venstre øre = X (eller firkant), høyre øre = O (eller trekant).

Normal hørsel og tapgrader

Kategori	dB HL område
Normal	-10 til 25 dB
Lett hørselstap	26–40 dB
Moderat	41–55 dB
Moderat-alvorlig	56–70 dB
Alvorlig	71–90 dB
Døvhet	> 90 dB

Typer hørselstap

• Ledende (konduktivt): Lyd kommer ikke frem til indre øre (voks, otitt, otosklerose, perforert trommehinne). Ofte kirurgisk/medisinsk behandelbar. På audiogram: luftledning nedsatt, benledning normal.
• Sensorineuralt (inneørs/nervøst): Skade på hårcellene i snælehuset eller hørselsnerven. Ofte permanent. Hjælpeapparat eller cochleaimplantat. På audiogram: både luft- og benledning nedsatt like mye.
• Blandet: Kombinasjon av begge.

Konfigurasjon og lateralitet

• Høyfrekvensstap: Typisk aldersrelatert (presbyakusis), støyskade.
• Lavfrekvensstap: Menières sykdom, otosklerose (tidlig).
• Ensidig vs. bilateral: Ensidig kan tyde på akustikusnevrom, infeksjon, skade – krever billeddiagnostikk (MR).

Taleudiogram og kommunikasjon

Tale-lyder ligger i området 250–6000 Hz, 20–60 dB («talebananen»). Tap i dette området gir forståelsesvansker – spesielt i støy. Ordtester (fonembalanse, tale i støy) supplerer tonometrien.

Når barn testes

Barn svarer ikke like pålitelig som voksne. Bruk av observasjonsaudiometri, visuell forsterket audiometri (VRA), spilletest, BERA (hjernestammeevokerte respons) ved usikkerhet.