AED (Automatisk ekstern defibrillator): Bruk, algoritme og plassering

En AED (Automatisk Ekstern Defibrillator) er en bærbar enhet som analyserer hjerterytme og leverer elektrisk sjokk ved ventrikulær fibrillasjon (VF) eller pulsløs ventrikulær takykardi (pVT) – de to sjokkbare rytmene ved hjertestans.

Kjede overlevelse – AED som ledd #3

1. Tidlig varsling (113 / 112).
2. Tidlig HLR (brystkompresjoner 100–120/min, 5–6 cm dybde).
3. Tidlig defibrillering (AED) – kritisk for overlevelse. Hvert minutt uten sjokk reduserer overlevelse 7–10 %.
4. Avansert livstøtte (ALS).

Bruk – trinn for trinn

1. Slå på AED (grønn knapp).
2. Fest elektroder på naken brystkasse (øvre høyre / venstre sidebryst) – bilder på elektroder viser plassering.
3. AED analyserer – ikke berør pasient.
4. Hvis «Sjokk anbefales»: sikre at ingen berør pasient → trykk rød sjokk-knapp.
5. Umiddelbart gjenoppta HLR (2 min) → ny analyse.
6. Følg stemmeinstruksjoner til ALS overtar.

Opplæring og juridisk beskyttelse

Kort kurs (2–4 t) anbefales for leiekarer, men AED er designet for bruk av ulærte. God samaritanslover / helsepersonelloven beskytter godtroende brukere fra erstatningsansvar (Norge: § 4–1 helsepersonelloven, alminnelig nødretthjelpsplikt).

Plassering

Offentlige steder med tetting: flyplasser, stasjoner, kjøpesentre, skoler, idrettsanlegg, bedrifter, båter/fly. Registrering i nasjonalt AED-register (hjertestansregisteret.no) for 113-dispaching.

Vedlikehold

Månedlig selvtest (AED utfører automatisk), elektroder utløper (2–3 år), batteri (4–5 år). Loggføring av hendelser.