Immunofenotyping: Prinsipp, anvendelse og diagnostikk av blodsykdommer
Hva er immunofenotyping?
En laboratoriemetode som identifiserer celleoverflatemolekyler (CD-markører) på hvite blodlegemer ved hjelp av fluorokrommerkte antistoffer. Celler analyseres i flowcytometer (tusener celler/sekund). Brukes på blod, benmarg, ryggmargsvæske.
CD-markører og funksjon
Over 300 CD-klustre (Cluster of Differentiation). Funksjoner: reseptorer, ligander, celleadhesjon, signaloverføring. Kombinasjoner av CD-markører definerer celletype og differensieringsstadium.
Kliniske indikasjoner
- Leukemi/lymfom: Identifisere klonale, ublivede celler (f.eks. CD19+CD10+CD34+ ved B-ALL).
- Agra nocytopeni: Manglende neutrophile granulocytter.
- Leukopeni: Lavt totalt hvite blodlegemer (< 5000/µL), ofte allergisk/medikamentøst.
- Mononukleose: Atypiske lymfocytter (EBV), vanskeligere å diagnosticere med flow alene.
Fordeler
Raskt (timer), kvantitativt, sensitivt, gir diagnostisk presisjon og basis for risikostratifisering/behandlingsvalg.