Ubiquitinering-assay: Prinsipp, typer og anvendelse i forskning

Hva er ubiquitinering?

Ubiquitin er et lite protein som binder seg til andre proteiner (via tre enzymer: E1, E2, E3). Det fungerer som en «merkelapp» som signaliserer nedbryting, resirkulering eller transport av målproteinet. Prosessen er avgjørende for DNA-reparasjon, immunsvar, celledød, celledeling.

Hva er en ubiquitinering-assay?

En test som måler mengden/aktivitet av ubiquitinering i celler. Brukes for å sammenligne syke vs. friske celler, kartlegge hvordan sykdommer/legemidler påvirker proteinbinding, og knytte DNA-sekvenser til enzymaktivitet.

Vanlige assay-typer

• Måle andel ubiquitin-merket målprotein (western blot, ELISA).
• Måle enzymaktivitet (E1/E2/E3) eller mellomprodukter i banen.
• Spesifikke assay for ulike målproteiner.

Metodikk (to-trinns prosedyre)

1. Enzymatisk trinn: Merket ubiquitin (f.eks. biotin, krypat) incuberes med cellelysat + ATP + E1/E2/E3 → binding til målprotein.
2. Deteksjonstrinn: Antikropp mot ubiquitin eller målprotein fanger kompleks. Signal (fluororescens, fargeendring, kemiluminescens) kvantifiseres.

Klinisk relevans

Dysregulert ubiquitinering er knyttet til kreft, nevrodegenerative sykdommer, immunsvikt. Assayer brukes i legemiddelutvikling (proteasome-hemmere, PROTACs).