Somnambulisme (søvngang): Årsaker, myter og sikkerhetstiltak

Somnambulisme er en parasomni hvor individet utfører komplekse atferder (gå, kle på seg, åpne dører, kjøre bil) under søvn, uten bevissthet og uten huskelagring etterpå. Hyppigst hos barn 4–12 år (15–30 % opplever minst en gang), ofte overgår ved pubertet. Voksne: 1–4 %.

Søvnfaser og utløsere

Forekommer hovedsakelig i dyp NREM-søvn (stadium N3) første time(timer) om natten, eller ved REM-søvn mot morgen. Utløsere: søvnmangel, uregelmessig ryddig, feber, stress, alkohol, visse medisiner (sedativa, antihistaminer), søvnapné, RLS, psyktiske lidelser. Genetisk predisponering (familiær klustering).

Myter vs. fakta

• Myte: «Ikke vekk en søvnganger – de kan skade seg/deg.» Faktum: Det er ikke farlig å vekke dem, men de kan være desorienterte/korte tid.
• Myte: «De kan ikke skade seg.» Faktum: Traumer (fall, trappener, vinduer, kjøretøy) er reelle.

Håndtering

• Barn: Beroligende foreldre, sikkerhetsutførsel (låste dører/vinduer, porti foran trapp, fjern fareobjekter). Ingen medisiner nødvendig.
• Voksne: Utred underliggende årsak (søvnapné, medisiner, psykiatri). Kognitiv atferdsterapi, hypnose, korttids benzodiazepiner/melatonin ved hyppige/farlige episoder.

Viktigst: Sikre søvnmiljøet for å forhindre skade.