Postaksial polydaktyli: Ekstra finger/tå – typer, behandling og historie

Postaksial polydaktyli betyr en ekstra finger eller tå på yttersiden (lillefinger/tål side). Det er en av de vanligste medfødte hånd/fot-avvik (ca. 1 av 500–1000 fødsler).

To hovedtyper

Type A: Fullt dannet, funksjonell

• Har ben, ledd, sener, nerver.
• Kan beveges, brukes til grep.
• Ofte artikulert med 5. metakarpal/metatarsal (som kan være dobbelt).

Type B: Rudimentær (liten, ufunksjonell)

• Ingen ben, kun bløtvev (hud, fett, bindevev).
• Ingen leddfunksjon.
• Kan henge i en smal bånd (pedikulert).

Årsaker

• Ofte isolert, sporadisk genetisk mutasjon (autosomal dominant med variabel penetrans).
• Kan være del av syndrom: Ellis–van Creveld, Bardet–Biedl, trisomi 13, etc.
• Ofte arvelig – sjekk familiehistorie.

Behandling

• Type B (pedikulert): Ofre fjernes tidlig (nyfødt) med enkelt avbinding eller liten snitt – raskt, lite smerte.
• Type A: Kirurgisk eksisjon + rekonstruksjon av ledd/sener. Ofte ventet til 6–12 mnd for bedre anestesi/heling.
• Mål: Funksjonell hånd/fot, god kosmes, unngå pressskader i sko/handsker.

Etter kirurgi

• Forbindelse/skjørt i 1–2 uker.
• Håndterapi ved type A for å få bevegelighet/styrke.
• Komplikasjoner er sjeldne: infeksjon, narve, leddstivhet.

Historisk kuriositet

Tidligere knyttet man ekstra fingre til hekseri/ondskap. Anne Boleyn (Henry VIII's hustru) ble påstått å ha ekstra lillefinger – sannsynligvis propaganda etter hennes fald.

Konklusjon

Postaksial polydaktyli er vanlig, som regel isolert og lett behandlet. Tidlig vurdering av håndkirurg/ortoped gir best funksjonelt og kosmetisk resultat.