Astasia-abasia (Blocs sykdom): Psykogen gangforstyrrelse

Hva er astasia-abasia?

Astasia-abasia (fra gresk: a-stasis = ikke stå, a-basia = ikke gå) er en psykogen gangforstyrrelse (konversjonslidelse / funksjonell nevrologisk lidelse) preget av uevne til å stå eller gå normalt uten organisk nevrologisk eller ortopedisk forklaring. Pasienten *virker* alvorlig påvirket, men motorisk funksjon er intakt ved undersøkelse i liggende/sittende stilling.

Også kalt Blocs sykdom (etter Paul Blocq, 1888) eller konversjonsataksi. ICD-10: F44.4 (Dissosiative motoriske forstyrrelser). DSM-5: Funksjonell nevrologisk symptomlidelse (konversjonslidelse) med gang/symptom.

Klinisk bilde – karakteristiske trekk

Stående (Astasia)

• Pasienten *kan ikke stå* uten støtte – faller hvis de prøver.
• Kroppen sverer vilt, roterer, «søker balanse» – men faller sjelden pga. reflekssvar (griper tak, fanger seg).
• Muskeltonus normal, ingen spastisitet, ingen parese.

Gående (Abasia)

• Gangen er dramatisk, teatralsk, inkonsistent: lurching, snubling, bratte vevningssvingninger, knær bukker ukontrollert.
• Ofte «astasia-abasia-gang»: Kastet fremover med armen, roterer, faller *mot* møbler/vegg/behandler – sjelden skader seg.
• Trinlengde, hastighet, ryddighet varierer fra øyeblikk til øyeblikk – *inkonsistens* er nøkkelordet.

Ved liggende / sittende undersøkelse

• Normal motorikk: Kraft, tone, koordinasjon, reflexer, sensibilitet – alt normal.
• Ingen Babinski, ingen clonus, ingen ataksi (finger-nose, hæl-kne normal).
• Pasienten kan ofte løfte bein, bøye/strekke, gå i luften (hoppebevegelser) normalt.
• Hoover-tegn (positivt): Pasienten presser ned med det «gode» beinet når de *prøver* å løfte det «dårlige» – bevis for bevilig motorikk.

Årsaker og utløsere

• Psykologisk stress / trauma: Seksuelle overgrep, fysisk vold, forkjærlighet, tabu, arbeidsrelatert stress, PTSD.
• Kroppslige skader / sykdommer: En fysisk skade (fall, operasjon) kan være «utløser» som starter en konversjonsprosess – symptomene *symboliserer* konflikten.
• Læring / modellering: Sett andre med lignende symptomer (sjelden).
• Fobier: Basofobi/basifobi (frykt for å falle), stasifobi (frykt for å stå/gå). Kan både utløse og vedvare symptomene.
• Personlighetstrekk: Histrionisk, ungt, suggestibel, alexithymi (vanskelig å ordlegge følelser).

Differentialdiagnose – hva MÅ utelukkes

Diagnostisk tilnærming

1. Klinisk mønstergenkjenning (inkonsistens, Hoover, normal liggende motorikk) – *hovedverktøy*.
2. MRI hjerne + ryggmarg – utelukke strukturell patologi.
3. EEG – utelukke epilepsi / ikke-konvulsiv status.
4. Neurografi / EMG – utelukke perifer nevropati / myopati.
5. Lumbalpunktion – ved mistanke om inflammasjon / infeksjon.
6. Psykologisk / psykiatrisk vurdering – kartlegge stressorer, trauma, komorbiditet (depresjon, angst, PTSD, personlighetsforstyrrelse).

Viktig: Diagnosen er *positiv* (basert på positive tegn), ikke bare utelukkende.

Behandling

1. Diagnoseformidling (avgjørende første steg)

• Åpen, empatisk, ikke-dommer kommunikasjon.
• Forklar: «Symptomene dine er sanne og smertefulle, men de skyldes en *funksjonell* forstyrrelse i hvordan hjernen styrer bevegelse – ikke skade på nerver eller muskler. Det er som en "programvarfeil", ikke "hardvareskade". Det betyr at det *kan* bli bedre.»
• Unngå: «Det er bare i hodet ditt», «du simulerer», «det er ingenting galt».

2. Fysioterapi (graduert eksponering / motorisk omtrening)

• Start i trygg posisjon (liggende/sittende) → stå med støtte → stå uten støtte → gå med støtte → gå uavhengig.
• Fokus på *automatiske* bevegelser (distraksjon: telle baklengs, balle, dual-task) – omgår bevisst kontroll.
• Unngå overbeskyttelse (hjulestol, løfter) – vedvarer sykdomsatferd.

3. Psykoterapi

• Kognitiv atferdsterapi (KBT): Identifisere tanker/atferd som vedvarer symptomene. Eksponering for fryktede situasjoner (stå/gå).
• Psykodynamisk terapi / trauma-fokusert terapi (EMDR): Ved underliggende trauma/konflikt.
• Mindfulness / ACT (Acceptance and Commitment Therapy): Akseptanse av symptomer, verdibasert handling.

4. Medikamenter (ved komorbiditet)

• Antidepressiva (SSRI/SNRI) ved depresjon/angst.
• Lavdose antipsychotika (sjelden) ved alvorlig dissosiasjon/psykose.
• Ingen medikamenter kurerer astasia-abasia alene.

5. Multidisciplinært team

• Nevrolog, psykiater/psykolog, fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier, sosialarbeider.
• Koordinert plan, jevnlige møter.

Prognose

• Tidlig diagnostikk + riktig formidling + aktiv rehab = god prognose (flere uker–måneder).
• Forsinket diagnostikk, iatrogen skade (unødvendige operasjoner, hjuletol), kronisk psykopatologi = dårligere prognose (år).
• Rekurrens mulig ved nye stressorer.

Oppsummering

Astasia-abasia er en *funksjonell nevrologisk lidelse* med dramatisk, men inkonsekvent gå-/ståevne, normal motorikk ved liggende undersøkelse, og positiv Hoover-tegn. Det er en *konversjonslidelse* ofte utløst av psykologisk stress/trauma. Behandling: Positiv diagnoseformidling, fysioterapi (motorisk omtrening), psykoterapi, multidisciplinært samarbeid. *Ikke* kirurgi, ikke langvarig immobilisering. Tidlig intervensjon = best utfall.