Erytropoietin (EPO): Hormonet som styrer røde blodlegemer
Erytropoietin (EPO) er et hormon produsert i nyrene som stimulerer benmargen til å danne røde blodlegemer (erytropoese). Oppdaget 1906, rekombinant versjon tilgjengelig fra 1980-tallet.
Fysiologisk funksjon
- Nyrene registrerer lavt oksygen i vev (hypoksi)
- EPO utsettes → benmarg → økt røde blodlegemer → bedre O2-transport
- Genet for EPO ligger på kromosom 7
- Nivået varierer: høyere hos idrettsutøvere og folk i høyden (naturlig hypoksi)
Medisinsk bruk
Indikasjoner:
- Anemi ved kronisk nyresvikt (nyrene produserer ikke nok EPO)
- Anemi ved kjemoterapi
- Anemi ved hjertesvikt
- Overvåkes med jevnlige blodprøver (hemoglobin, retikulocytter)
- Ofte kombinert med jernsubstitusjon
Misbruk i idrett (doping)
- Øker utholdenhet ved mer røde blodlegemer → mer O2 til muskler
- Vanskelig å påvise i dopingkontroller (kroppens eget hormon)
- Fare: Økt blodtykthet (hematokrit) → høyt blodtrykk, trombose, hjerteinfarkt, dødsfall hos eliteløpere/syklister
- Forbudt av WADA/IOC – straffes som doping
Kjemisk struktur
EPO er et glykoprotein (protein med sukkerkjede). Likner andre reproduktive hormoner, antistoffer. Øker blodets viskositet – en av grunnene til kardiovaskulære risici ved overdosering.
Etisk og medisinsk balanse
Livreddende for anemipasienter. Farlig som ytelsesmiddel. Leger må vurdere risiko/gain nøye. Pasienter med EPO-behandling bør overvåkes for trombose-tegn (smerte, hevelse i ben, hoste, andpån).
Tidligere:Progesteron og menstruasjon: Hormonets nøkkelrolle i syklusen
Neste:Vitamin D3-mangel: Symptomer, konsekvenser og løsninger
