Erytropoietin (EPO): Hormonet som styrer røde blodlegemer

Erytropoietin (EPO) er et hormon produsert i nyrene som stimulerer benmargen til å danne røde blodlegemer (erytropoese). Oppdaget 1906, rekombinant versjon tilgjengelig fra 1980-tallet.

Fysiologisk funksjon

• Nyrene registrerer lavt oksygen i vev (hypoksi)
• EPO utsettes → benmarg → økt røde blodlegemer → bedre O2-transport
• Genet for EPO ligger på kromosom 7
• Nivået varierer: høyere hos idrettsutøvere og folk i høyden (naturlig hypoksi)

Medisinsk bruk

Indikasjoner:

• Anemi ved kronisk nyresvikt (nyrene produserer ikke nok EPO)
• Anemi ved kjemoterapi
• Anemi ved hjertesvikt
• Overvåkes med jevnlige blodprøver (hemoglobin, retikulocytter)
• Ofte kombinert med jernsubstitusjon

Misbruk i idrett (doping)

• Øker utholdenhet ved mer røde blodlegemer → mer O2 til muskler
• Vanskelig å påvise i dopingkontroller (kroppens eget hormon)
• Fare: Økt blodtykthet (hematokrit) → høyt blodtrykk, trombose, hjerteinfarkt, dødsfall hos eliteløpere/syklister
• Forbudt av WADA/IOC – straffes som doping

Kjemisk struktur

EPO er et glykoprotein (protein med sukkerkjede). Likner andre reproduktive hormoner, antistoffer. Øker blodets viskositet – en av grunnene til kardiovaskulære risici ved overdosering.

Etisk og medisinsk balanse

Livreddende for anemipasienter. Farlig som ytelsesmiddel. Leger må vurdere risiko/gain nøye. Pasienter med EPO-behandling bør overvåkes for trombose-tegn (smerte, hevelse i ben, hoste, andpån).