Lateral halskyste (kleftkyste / branchial kyste): Fra embryologisk rest til klinisk håndtering

Lateral halskyste (branchial kleftkyste, type II – hyppest) er en medfødt avvikelse som oppstår ved inkomplett obliterasjon av den andre kleftpokka under fosterutviklingen. Den presenterer som en væskefylt kyste langs den anteriore kanten av sternokleidomastoideus-muskelen, typisk på nivå med hyoidbeinet (C2–C3).

Embryologisk bakgrunn

Under uke 4–7 utvikles 6 kleftbuer (faryngbuer) med tilhørende kleftpokker (ektoderm) og kleftspalter (endoderm). Den 2. kleftpokka (ektoderm) og 2. kleftspalte (endoderm) skal normalt fuse og forme palatintonsillen (fossa tonsillaris) og obliterere. Hvis obliterasjonen er inkomplett, blir det restvev som kan danne:

• Kyste (hyppest): lukket, epitelialt utkledet pose med væske.
• Sinus / fistel: åpen gang til hud (kleftsinus) eller farynx (kleftfistel) – eller begge (komplett fistel).

Klinisk presentasjon

• Ofte diagnostisert i barne-/ungdomsalder (10–30 år), men kan oppdages ved alle aldre.
• Smerteløs, flytende, komprimerbar, transilluminerbar tumefaksjon lateral i halsen.
• Kan øke ved overflødig infeksjon (øvre luftveisinfeksjon) → smerte, rødhet, hevelse, feber, absessdannelse.
• Store kyster kan gi dysfagi, dysfoni, pustebesvær (kompresjon).
• Hudøppning (sinus/fistel) kan drène mukopurulent væske / saliv.

Diagnostikk

• Klinisk (lokalisering, konsistens, transilluminering, bevegelse ved svelging).
• Ultralyd: anekogent, tyntvegget, välavgrenset kyste, ingen vascularitet.
• CT / MR (ved stor utbredelse, usikker diagnose, preoperativ planlegging): viser forhold til store kars, nerv (vagus, hypoglossus, accessory), farynx.
• Fistelgrafi / sialografi ved mistanke om fistel.
• FNAC (fin-nåleaspirasjon) – sjelden nødvendig, viser epitelceller, proteinrik væske, ingen malignitet.

Behandling

• Asymptomatisk, liten kyste hos barn < 1–2 år: observasjon (kan spontant regresere / forblir stabil).
• Symptomatisk, infisert, stor, kosmetisk påfallende, voksne: kirurgisk eksjision er kurativ.
• Operasjonsteknikk: generell anestei. Horisontale / skrå snitt i hudfold (kosmetisk). Disseksjon av kyste med hele epitelialt utkled (viktig for å unngå residiv). Identifiser og bevær nerv (marginal mandibularis, accessorius, hypoglossus). Ved fistel: traktere hele fistelgangen til farynxmukosa, ligere / eksjisere. Drenering ved peroperativ infeksjon.
• Skleroterapi (OK-432 / Picibanil / bleomycin / doxycyklin): alternativ ved høyt operationsrisiko, multipla kyster, pasientnektelse. Injektasjon i kyste etter aspirasjon. Suksessrate 50–70 % (flere sesjoner ofte nødvendig). Residiv hyppigere enn kirurgi.

Prognose og oppfølging

Kirurgisk eksjision: kurativ, residivrate < 2–5 % (hvis total fjernelse). Skleroterapi: høyere residivrate. Postoperativt: dreneringsrør 24–48 t, antibiotika profylaktisk ved infeksjon. Oppfølging 1–2 uker, så ved behov.