Keratose: Typer, kreftsrisiko og håndtering

Keratose er et samlenavn for hudforandringer med fortykket hornlag (stratum corneum). Tre vanlige typer med ulik klinisk betydning:

1. Aktinisk keratose (solkeratose) – prekancerøs

• Årsak: Kumulativ UV-skade (sol/solarium). Hudtype I–II, alder >40 år, immunsvikt.
• Utseende: Røde, skjevete, følelesbare flekker (føles ofte før de ses) på solutsett hud: ansikt, hoder, hender, armbuer.
• Kreftsrisiko: Kan utvikle til spinocellulært kreft (SCC) – ca. 0,5–10 % per lesion over år. Riktigvis fjernes tidlig.
• Behandling: Kryoterapi (flytende kvælstof), fotodynamisk terapi (PDT), 5-FU-kräm, imikimod, ingenol mebutat, laser, kiretage. Kontroll hver 6–12 mnd.

2. Seborreisk keratose – godartet

• "Aldersflekk": voksaktige, klistrete, brun/svarte, velavgrensede flekker som "klebt på".
• Ingen kreftsrisiko. Kan kløe, irriteres av klær.
• Fjernes kun ved ønske (kosmetisk/irritasjon): kryoterapi, kiretage, laser. Plukking kan gi infeksjon (cellulitt).

3. Keratosis pilaris – godartet, vanlig

• "Hønsehud": små, harde knuter i hårsekker (overarmer, lår, setter). Ofte hos barn/ungdom, bedres ved voksnalder.
• Ingen kreftsrisiko. Forverres av tørr hud, kulde.
• Behandling: salcylsyre/ureakräm (eksfoliering), fuktighetsgivende, unngå hard skrubbing. Ingen kur, men symptomer kan lindre.

Når søke hudlege?

Ved: raske endringer i en flekk (vekst, farge, blødning, smerte), ny flekk som ser annerledes ut (ABCDE-regel), usikkerhet på diagnosen. Dermatoskopi gir sikker skille.