Fibroblastvekstfaktorer (FGF): Funksjon, typer og terapeutisk potensial

Fibroblastvekstfaktorer (FGF) er en familie av signalproteiner som opprinnelig ble identifisert ved sin evne til å stimulere fibroblaster (bindevevsceller) til deling (mitose) og differensiering. De er avgjørende under embryonalutvikling og i voksne for sårarheling, vaskulær reparasjon og vevshomeostase.

Kjernemekanismer

• Stimulerer fibroblaster til proliferasjon og differensiering → produserer kollagen, glykoproteiner, fibrer (ekstracellulær matrix).
• Ved sår: signaliserer fibroblaster å migre, dele seg, sekretere reparasjonsstoffer.
• Påvirker også: endotelceller (blodkår), kondrocytter (brusk), glatte muskelceller (organvegger), nevroner (overlevelse), astrocytter (migrering i SNC).

Terapeutisk forskning

• FGF-typer testet for: autisme/skisofreni (cerebrale kortikale celler), koronar hjertesykdom (endotelceller), resistens mot antiøstrogen ved brystkreft.
• Administrasjon: Injekjon (systemisk/oral opptak usikkert). Bovine kolostrum inneholder FGF, men effekter ikke evaluert av FDA.

FGF-familien er kompleks (22+ medlemmer) med overlappende, men distinkte funksjoner. Fremtidige terapeutiske anvendelser krever nøyaktig karakterisering av hver type.