Smerte i fingrene: Vanlige årsaker (skade, leddgikt, nervesinngrep) og utredning

Smerte i fingrene er en vanlig klage med utallige mulige årsaker – fra akutt skade til kroniske sykdommer. Nøkkelen til diagnose ligger i lokalisasjon, art av smerte, utløsende faktorer og tilhørende funn.

Vanlige årsaker etter kategori

1. Skade / overbelastning (hyppigst)

• Akutt: Slag, knusing, avrivning, forbrenting, forfrysning.
• Overbelastning (repetitivt belastningsskade – RSI): Skriving, musikk (pianist, fiolinist), håndverk, gaming. Gir tendinitt, tenosynovitt, muskelspenninger.
• Vibratory white finger (Havd-arm syndrom): Verktøy med vibrasjon → Raynuds-lignende symptomer, nevropati.

2. Leddegikt

• Reumatoid artritt (RA): Symmetrisk, MCP- og PIP-ledd, morgestivhet > 1 time, svullnad, varme. RF/ACPA positive.
• Psoriasisartritt: Asymmetrisk, DIP-ledd involvert, dactylitis («sausage finger»), neglepitting.
• Gikt: Akutt, intensiv smerte, rødhet, hevelse – ofte 1. MTP, men kan ramme fingre. Urats krystaller i leddvæske.
• Artrose (OA): Åldersrelatert, Heberdenknuter (DIP), Bouchardknuter (PIP), smerte ved belastning, bedres ved hvile.

3. Nervesinngrep / nevropati

• Karpaltunnelsyndrom (medianusnerv i håndledd): Dommer, kribbel, smerte i tumb, peke, langfinger, halvparten av ringfinger. Forverres natt, ved kjøring, telefon. Tinel's håndledd, Phalen positiv.
• Kubitaltunnelsyndrom (ulnarisnerv i albue): Sympomer i lillefinger + ulnar side ringfinger. Albue fleksjon forverrer.
• Cervikal radikulopati (C6–C8): Nackesmerte utstrålende til fingre, refleksendringer, motorisk svakhet.
• Perifer nevropati (diabetes, alkohol, B12-mangel): Symmetrisk, «handsko-fordeling», brennende smerte, dommer.

4. Vaskulære / systemiske

• Raynauds fenomen: Trifasisk fargeendring (hvit → blå → rød) ved kulde/stress. Primær (godartet) vs. sekundær (sklerodermi, SLE, vibrasjon).
• Tromboangeitis obliterans (Buerger): Røyker, unge menn, iskami fingre, ulcus, gangrene.

5. Andre

• Infeksjon (paronyki, felon, herpetisk whitlow).
• Tumør (godartet: ganglion, glomustumor, enchondrom; malign: sjelden).
• Medikamenter (taktykininhibitorer, aromatasehæmmere → leddsmerter).

Strukturert utredning

1. Anamnese: Hvilke finger(er)? Side? Start? Progresjon? Utløsere? Nattlige symptomer? Systemiske symptomer? Arbeid/hobby? Medisiner? Familielærdom?
2. Klinisk: Inspeksjon (svullnad, farge, deformitet, hudforandringer), palpasjon (ledd, pulser, nervtråkk), bevegelighet (aktiv/passiv), nevrologisk (sans, motorikk, reflexer), spesielle provokasjonstester (Phalen, Tinel, Finkelstein, kompressionstester).
3. Bildegivning: Røntgen (leddsvikt, erosjoner, knuter), US / MR (mjukdelssvulst, nervesinngrep, tendinopati), NVG/EMG (nervesinngrep bekreftelse).
4. Lab: CRP, SR, RF, ACPA, urat, HbA1c, B12, TSH, ANA ved mistanke om systemisk.

Behandling – prinsipper

• Akutt skade: RICE, immobilisering, analgetika, kirurgi ved fraktur/tendinavrivning.
• Overbelastning: Ergonomi, pauser, styrking, strekking, håndterapi, ev. ortese (håndleddsortese natt).
• Inflammatorisk gikt: DMARD (metotrexat), biologika – tidlig aggressiv behandling.
• Karpaltunnel: Nattlig ortese, steroidinjeksjon, kirurgi (dekompresjon) ved varige / motoriske tegn.
• Raynauds: Unngå kulde/stress, kalsiumantagonist (nifedipin), iloprost (IV ved alvorlig).
• Gikt: Kolkisin, NSAID, prednisolon akutt; allopurinol / febuxostat langsiktig (mål su < 360 µmol/L).

Fingersmerte er aldri «bare fingersmerte». En systematisk tilnærming avdekker årsaken og gir målrettet behandling – fra enkelt ortese til livslang immunmodulering.