Hjem >> Sykdommer og betingelser >> Skarp albuesmerte: Vanlige årsaker (tennisalbue, golferalbue, nervinfiltrasjon), diagnostikk og behandling

Skarp albuesmerte: Vanlige årsaker (tennisalbue, golferalbue, nervinfiltrasjon), diagnostikk og behandling

Oversikt

Skarp smerte i albueen er en vanlig klage som kan skyldes skade eller overbelastning av senefestene, leddkapselen, burser, nerver eller knokler. Albueen er et komplekst svingledd bestående av tre knokler (humerus, ulna, radius) og tre delledd (humeroulnart, humeroradialt, proximalt radioulnart), stabilisert av ligamenter og omgitt av muskler/sener. Smerten kan være lokalisert (lateral, medial, posterior, anterior) eller strålende.

Vanligste årsaker

1. Lateral epikondylitt (Tennisalbue) – MEST VANLIG

  • Patofysiologi: Degenerativ tendinopati (angiofibroblastisk hyperplasi, mucoid degenerasjon, skader på Extensor Carpi Radialis Brevis – ECRB) snarere enn akutt inflammasjon. Overbelastning av håndleddsektensorer (grippe, løft, rotering).
  • Symptomer: Smerte over lateral epikondyl (ute av albue), forverres ved håndleddsextension mot motstand, grippe, løfting (kopp, dørhåndtak). Stråler ned mot håndledd/underarm.
  • Undersøkelse: Ømhet over lateral epikondyl, smerte ved motstandsektension håndledd (Cozen's test) / middelfinger (Maudsley test), smertefri passiv bevegelse.

2. Medial epikondylitt (Golferalbue)

  • Degenerativ tendinopati av flektorspronator-massen (Flexor Carpi Radialis, Pronator Teres) ved medial epikondyl.
  • Smerte innside albue, forverres ved håndleddsfleksjon/pronasjon mot motstand, grippe. Kan gi ulnarisnervsymptomer (kirvelning lille/ringfinger) pga. nærhet.

3. Ulnarisnervinfiltrasjon (Kubitaltunnelsyndrom)

  • Kompresjon av n. ulnaris i cubital tunnel (retrocondylært) eller Guyon-kanal (håndledd).
  • Symptomer: Parestesier/løshet lille/ringfinger, svakhet i intrinsiske håndmuskler (thenar wasting, Froment's tegn, Wartenberg's tegn), smerte medialt albue (forverres ved fleksjon/levning på albue).
  • Tinel's tegn ved kubital tunnel. EKG/ENG bekrefter.

4. Radialistunnelsyndrom (Posterior interosseus nerv – PIN)

  • Kompresjon av PIN (gren av n. radialis) i radialistunnel (Arcade of Frohse, supinator).
  • Smerte lateral albue / proximal underarm (ligner tennisalbue), men *uten* sensoriske tap (PUN er motorisk). Svakhet i ekstensorer (finger/håndleddsextension). Resistens mot tennisalbue-behandling.

5. Olecranon bursitt (Studentenalbue)

  • Inflammasjon av bursa over olecranon. Svullnad ("egg"), smerte, rødhet, varme. Kan være septisk (feber, hudforandringer) eller aseptisk (traume, trykk, gikt, RA).

6. Traumatiske skader

  • Frakturer: Radialhode, olecranon, koronoid, distal humerus (suprakondylær – barn), Monteggia (ulnafraktur + radialhode luxasjon).
  • Luksasjon: Albue luksasjon (ofte posterior, assosiert fraktur).
  • Senskade: Ulnart kollateralt ligament (UCL – "Tommy John" kasteskade), lateralt kollateralt ligament.
  • Seneruptur: Biceps distal (snarvei i antecubital fossa), triceps.

7. Artritiser

  • Revmatisk artritt (symmetrisk, morgenstivhet, erosjoner).
  • Gikt / pseudogikt (akutt, intensiv smerte, rødhet, varme, krystaller i leddvæske).
  • Osteoartrose (alde, posttraumatisk) – smerte, stivhet, krepitus, beinutvekst.
  • Reaktiv artritt, enteropatisk artritt, psoriatisk artritt.

8. Barnespesifikke

  • Nursemaid's elbow (pulled elbow / radialhode subluksjon): 1–4 år. Traksjon på utstrakt arm → radialhode glir ut under anulus ligament. Barnet nekter å bruke armen (holdt i pronasjon, fleksjon). Reduksjon: Supinasjon + fleksjon (klikk). Umiddelbar løsning.
  • Osteokondrose (Panner's sykdom / Osteokondritis dissecans): Aseptisk nekrose av kapittel/humerus. Idrettsutøvere (kast, turn).

Diagnostikk

  1. Anamnese: Debut (akutt/gradvis), mekanisme, aktivitet (idrett, jobb, hobby), lokalisering, stråling, forverrings/fremmende faktorer, nevrologi, komorbiditet.
  2. Klinisk undersøkelse: Inspeksjon (svullnad, atrofi, deformitet), palpasjon (epikondyler, nervbaner, bursa, leddlinje), ROM (aktivt/passivt), motorikk (myotomer), sensibility (dermatomer), refleksjer, spesialtester (Cozen, Maudsley, Tinel, Froment, Wartenberg, varus/valgus stress).
  3. Bildediagnostikk:
    • Røntgen (AP/Lat/Oblique): Fraktur, artrose, løse legemer, osteokondritis, kalcinose.
    • Ultralyd: Dynamisk vurdering av sener (tykkelse, hypoekogenitet, neovaskularitet), bursa, nerv (tværsnittsareal, flattening), bevegelighet.
    • MR: Mykvevdetalj (sener, ligamenter, leddbrusk, nerv, bennemarkødem). Ved usikkerhet, planlegging kirurgi.
    • ENG/NCS: Ved mistanke om nervinfiltrasjon (ulnaris, radialis/PIN, medianus).

Behandling

Konservativ (førstevalg for de fleste overbelastningsskader)

  • Relative hvile / aktivitetsmodifikasjon: Unngå utløsende bevegelser (grippe, løft, rotasjon), men IKKE total immobilisering (forårsaker stivhet/atrofi).
  • Fysioterapi (kjerne):
    • Eksentrisk trening (tyngst for tendinopati – Alfredson-protokoll modifisert for albue).
    • Isometrisk trening (akutt smerte: hold 45s x 5, 3–4 ganger/dag).
    • Stretching (fleksjon/ekstension, supinasjon/pronasjon).
    • Manuell terapi (mobilisering radioulnart, humeroulnart, myofascial release).
    • Tape / albuebånd (counterforce brace – trykk på muskelbuke distal til epikondyl, reduserer senebelastning).
  • Smertestilling: Paracetamol, NSAID (topisk gel / peroral kortvarig). Unngå opioider.
  • Injeksjonsterapi (ved refraktær smerte >3–6 mnd):
    • Kortikosteroid: God korttidseffekt, men *høyere residivrate og potensielt svekker sene* ved gjentatt bruk. Maks 2–3 injeksjoner, intervall >6 uker.
    • PRP (Platelet-Rich Plasma): Voksende evidens for tendinopati, bedre langtidseffekt enn steroid. 2–3 injeksjoner.
    • Proloterapi / hyaluronsyre / autologt blod: Begrenset evidens.
  • Sjokkbølge (ESWT): Ekstrakorporell sjokkbølgeterapi. Evidens for lateral/medial epikondylitt. 3–5 sessioner.
  • Ergonomi / utstyrstilpasning: Racketstørrelse/grepsstørrelse, verktøy (vibrasjonsdemping), arbeidsplass (mus, tastatur, håndleddstøtte).

Kirurgisk (ved refraktær >6–12 mnd konservativ, nevrologisk defikt, mekanisk blokkade)

  • Lateral epikondylitt: Arthroskopisk / åpen ECRB-utslipp + debridement + eventuell radialhode reseksjon. Succesrate 80–90%.
  • Medial epikondylitt: Liknende, ofte med ulnarisnerv dekompresjon/transposisjon hvis symptomer.
  • Ulnarisnerv: Dekompresjon (in situ) eller anterior transposisjon (subkutan / intramuskulær / submuscular).
  • Radialistunnel: Dekompresjon av Arcade of Frohse / supinator.
  • Olecranon bursitt (septisk/kronek): Bursektomi (arthroskopisk/åpen).
  • Fraktur/luksasjon: Reduksjon ± osteosyntese (plater, skruer, nåler).

Forebygging

  • Opvarming og stretching før aktivitet.
  • Graduer økning av belastning (10% regel).
  • Riktig teknikk (sport, jobb – løft med håndledd i nøytral).
  • Ergonomisk utstyr (vibrasjonsdempende verktøy, mus/tastatur).
  • Styrking av underarm/skulder (rotatorkuff, skapulastabilisatorer) for å redusere belastning distalt.
  • Unngå lengevarende statisk belastning (pauser, mikrobrudd).

Når søke lege?

  • Akutt smerte etter traume (mistanke fraktur/luksasjon)
  • Svullnad, rødhet, varme, feber (infeksjon/gikt)
  • Nevrologiske tegn (løshet, parestesier, svakhet) som ikke bedrer
  • Smerte som ikke bedrer etter 2–3 uker konservativ behandling
  • Mekaniske symptomer (låsning, klikking, giving way)

Konklusjon

Skarp albuesmerte har ofte en muskuloskelettal årsak (tendinopati, nervinfiltrasjon, bursitt, artrose, trauma). En systematisk klinisk undersøkelse kombinert med målrettet bilde/nevrofysiologi gir riktig diagnose. Behandling er primært konservativ (fysioterapi med eksentrisk trening, aktivitetsmodifikasjon, evt. ESWT/PRP) med god evidens. Kirurgi reserveres for refraktære tilfeller og strukturelle skader. Tidlig intervensjon og ergonomisk tilpasning forhindrer kronifisering.