Stresstest (hjerte): Hva det er, hvordan det gjøres og hva det viser

En hjerte-strestest (belastningstest) måler hvordan hjertet fungerer under fysisk anstrengelse eller medikamentøst utløst belastning. Det er et standardverktøy for å avdekke skjulte hjerteproblemer.

Hvorfor bestilles en stresstest?

• Avklare brystsmerter eller pusteproblemer med ukjent årsak
• Vurdere risiko for hjerteinfarkt
• Detektere uregelmessig hjerterytme (arytmi)
• Sjekke om koronararteriene er forsnævret (koronar hjertesykdom)
• Overvåke effekt av behandling eller etter hjerteoperasjon

Typer stresstester

1. EKG-belastningstest (vanligst)

Pasienten går på trendmølle eller sykler mens EKG overvåkes. Testen starter med hvile-EKG, deretter økes belastningen gradvis til målpuls (ca. 10 min). Blodtrykk måles løpende.

2. Ekko-strestest (stressekko)

Ultralydbilder av hjertet før og etter belastning. Brukes ofte med medikamenter (dobutamin/adenosin) som simulerer trening hos pasienter som ikke kan gå/sykle. Viser hvordan hjertemuskelen pumper og om deler får for lite ilt.

3. Nukleær strestest (perfusjonsscintigrafi)

Radioaktivt sporstoff sprøytes inn for å vise blodstrøm i hjertet i hvile og under belastning. Myø sensitivt for å finne iskemi (iltmangel).

Forberedelse og gjennomføring

• Fast 4–12 timer før test (vanligvis kaffe/frokost)
• Komfortable klær og sko
• Avsett hjerte-medisiner (beta-blokkere mv.) kun etter avtale med lege
• Kvinner: lett å fjerne BH for EKG-elektroder/ekko

Resultater og oppfølging

En normal test betyr ikke garantert frisk hjerte, men reduserer risiko vesentlig. Avvikende test kan føre til koronarangiografi, medikamentendring eller livsstilsrådgiving. Pasienten kan avbryte testen når som helst ved ubehag/smerte.