Lignaner: Plantefibre med antioksidant og hormonmodulerende effekt

Lignaner er polyfenolforbindelser funnet i planter, spesielt rike i linfrø, sesamfrø, solsikkefrø og gresskarfrø. I tarmen metaboliseres de av tarmflora til enterolignaner (enterolacton, enterodiol) – fytoøstrogener med antioksidant og antiinflammatoriske egenskaper.

Hovedkilder (rangerte)

1. Linfrø (høyest konsentrasjon, spesielt SDG – secoisolariciresinol diglukosid)
2. Sesamfrø (sesamin, sesamolin)
3. Solsikkefrø, gresskarfrø
4. Fullkorn, bær, grønnsaker, frukt, te, vin, olivenolje (pinoresinol)

Dokumenterte helseeffekter

• Kardiovaskulær: SDG senker LDL-kolesterol og blodtrykk; sesamin hemmer arachidonsyntese → mindre inflammasjon.
• Diabetes: Forbedret insulin sensitivitet, lavere HbA1c i studier.
• Kreftforebygging: Observasjonsstudier: høyt lignaninntak knyttet til lavere risiko for brystkreft (postmenopausale), prostatakreft, eggstokkreft, tykktarmskreft. Mekanismer: østrogenmodulering, antioxidans, apoptoseinduksjon, angiogeneshemming.
• Menopausale plager: Noen studier viser redusert hetebølger.

Inntak og tilskudd

• Anbefalt inntak: ingen offisiell RDI, men 1–2 msk linfrø/dag gir ~50–100 mg lignaner.
• Mal linfrø fersk (oksideres raskt) – lagre kaldt/mørkt.
• Rå sesamfrø eller tahini (sesampaste).
• Ekstrakt/kapsler: standardisert SDG eller enterolacton – konsulter lege ved medikamenter (interaksjon med östrogenterapi, blodfortynnende).

Synergi i mat

Studier på olivenolje viser at lave konsentrasjoner av pinoresinol i kombinasjon med andre polyfenoler gir sterkere antikreft-effekt enn høye doser alene – argument for helmat fremfor isolerte tilskudd.