Lignaner: Plantefibre med antioksidant og hormonmodulerende effekt
Lignaner er polyfenolforbindelser funnet i planter, spesielt rike i linfrø, sesamfrø, solsikkefrø og gresskarfrø. I tarmen metaboliseres de av tarmflora til enterolignaner (enterolacton, enterodiol) – fytoøstrogener med antioksidant og antiinflammatoriske egenskaper.
Hovedkilder (rangerte)
- Linfrø (høyest konsentrasjon, spesielt SDG – secoisolariciresinol diglukosid)
- Sesamfrø (sesamin, sesamolin)
- Solsikkefrø, gresskarfrø
- Fullkorn, bær, grønnsaker, frukt, te, vin, olivenolje (pinoresinol)
Dokumenterte helseeffekter
- Kardiovaskulær: SDG senker LDL-kolesterol og blodtrykk; sesamin hemmer arachidonsyntese → mindre inflammasjon.
- Diabetes: Forbedret insulin sensitivitet, lavere HbA1c i studier.
- Kreftforebygging: Observasjonsstudier: høyt lignaninntak knyttet til lavere risiko for brystkreft (postmenopausale), prostatakreft, eggstokkreft, tykktarmskreft. Mekanismer: østrogenmodulering, antioxidans, apoptoseinduksjon, angiogeneshemming.
- Menopausale plager: Noen studier viser redusert hetebølger.
Inntak og tilskudd
- Anbefalt inntak: ingen offisiell RDI, men 1–2 msk linfrø/dag gir ~50–100 mg lignaner.
- Mal linfrø fersk (oksideres raskt) – lagre kaldt/mørkt.
- Rå sesamfrø eller tahini (sesampaste).
- Ekstrakt/kapsler: standardisert SDG eller enterolacton – konsulter lege ved medikamenter (interaksjon med östrogenterapi, blodfortynnende).
Synergi i mat
Studier på olivenolje viser at lave konsentrasjoner av pinoresinol i kombinasjon med andre polyfenoler gir sterkere antikreft-effekt enn høye doser alene – argument for helmat fremfor isolerte tilskudd.
Tidligere:Onykomykose (neglsopp): Årsaker, symptomer, behandling og forebygging
Neste:Bakteriell identifisering: Fra Gram-farging til helgenomsekvensering
