Observasjonslæring (modellering) – lære ved å se på andre

Observasjonslæring (social læringsteori, Albert Bandura) er at vi tilegner oss ny atferd ved å observere en modell (en annen person) og konsekvensene av deres atferd – uten direkte forsterkning av oss selv.

Fire nødvendige prosesser (Bandura)

1. Oppmaksomhet: Observatøren må registrere modellen (fokus, relevans, kompleksitet).
2. Beholdning: Huske atferden (symbolsk kodning, mental repetisjon).
3. Motorisk reproduksjon: Fysisk/mentalt evne til å utføre handlingen.
4. Motivasjon: Insentiv for å vise atferden (direkte belønning, vikariat forsterkning – se modell belønnet, eller selvregulering).

Viktige forskjeller fra imitering

Iimitasjon = kopiere her og nå. Observasjonslæring = internt lagret atferdsendring som kan vises senere, i nye kontekster.

Faktorer som påvirker

• Modellens status: Autoritet, likhet, prestisje → sterkere læring.
• Konsekvenser for modellen: Belønnet atferd → økt etterfølgelse; straffet → redusert (vikariat straff).
• Observatørens egenskaper: Selvfølelse, kognitive ferdigheter, tidligere erfaringer.

Anvendelse

• Opplæring (lærere som modeller).
• Terapi (modellering av coping-færdigheter).
• Medieeffekter (vold i media → aggro atferd hos barn).
• Arbeidsliv (mentorordninger, job shadowing).

Kritisk punkt

Forsterkning/straf påvirker ikke nødvendigvis *opplæringen* (hva man *kan*), men *utførelsen* (hva man *gjør*). Vi lærer mer enn vi viser.