Protese: Fast sittende tannproteser forbedret funksjon og estetikk
Hva er en protese?
En protese (overproteser) er en avtagbar tannprotes som festes på tannimplanter eller behandlede tannrøtter (via precisionstilknytninger/staver). Den gir betraktelig bedre stabilitet enn konvensjonell totalprotes.
Typer tilknytning
- Stav-proteser (bar-retained): En metallstav kobler implanter/røtter; protesen klikker fast på staven. Krever 2–4 implanter i underkjeven, 4–6 i overkjeven (lavere beintetthet).
- Kule/ledd-tilknytning (ball/locator): Individuell tilknytning per implantat/røtte. Enklere hygiene.
- Teleskopkroner: Dobbelt kroner (primær på rot/implantat, sekundær i protesen) – friksjonsretensjon. Krever rotfylling på egne tenner.
- Fast skruet protes (hybridprotes): Skrues fast på implanter, kun fjernbar av tandlege. Maksimal stabilitet.
Fordeler
- Tyggefunksjon: Gjenoppretter 80–90 % av naturlig tyggekraft.
- Forebygger bentap: Implantater stimulerer alveolært bein → reduserer resorpsjon.
- Komfort og tale: Ingen bevegelse, ingen sår fra trykk.
- Estetikk: Naturlig utseende, støtter leppekontur.
- Munnhygiene: Enklere å rengjøre enn fast bro på implanter (kan tas ut).
Indikasjoner
- Edentulisme (tannløshet) med utilstrekkelig bein for fast protes.
- Partiell tannmangel hvor faste tenner kan brukes som støtten.
- Pasienter som ikke tolererer bevegelig totalprotes.
Forutsetninger
- Tilfredsstillende oral hygiene og motivasjon.
- Adekwat beinkvalitet/volum (evt. beinbygging).
- Kontrollerte systemiske sykdommer (diabetes, røyking øker risiko for implantattap).
- Økonomisk kapasitet (dyrture enn konvensjonell protes).
Vedlikehold
Daglig rengjøring av protes og tilknytningsmekanismer, årlig kontroll hos tandlege/tannpleier for justering, skifte av forslits/klikk-mekanismer, røntgenkontroll av implantater.
Tidligere:Tor i munnen: Godartede knokkelutvekster som sjelden trenger behandling
Neste:Hallusinasjoner: Typer, nevrobiologiske mekanismer og differensialdiagnostikk
