Urininkontinens – Behandlingsmuligheter fra trening til kirurgi
Urininkontinens = tap av blærekontroll → ufrivillig lekkasje. Pinlig, men behandelbar. Ofst hos kvinner >50 år, men barn/menn kan også rammes. Årsak: svake bekkenbunnsmuskler, anatomiske lidelser.
Naturlig forbedring
- Blærekapasitet øker med alder (barn)
- ADH-hormon normaliseres (reduserer urinproduksjon natt)
- Barn lærer å reagere på blæresignaler
Behandlingsalternativer
- Vekttap reduserer press på blære
- Absorberende produkter: bleier, undertøy (unngå forlegenhet)
- Bekkenbunnstrening (Kegel): Avslappning/kontraksjon av bekkenmuskler – styrker også nedre bekken
- Elektrisk stimulering: Elektroder i rektum/skjede → normaliserer overaktive muskler, stimulerer uretramuskler
- Biofeedback: Dagbøker/apparater for å forutse kontraksjoner → kontroll + planlagt urinering
- Pessar (kvinner): Enhet i skjeden som komprimerer urinrør, løfter blærehals. Krever legeovervåkning (infeksjonsrisiko)
- Kateter: Rør gjennom urinrør til blære ved utilstrekkelig tømming. Risiko for urinveisinfeksjon ved langvarig bruk
- Kirurgi: Høy suksess, men sist ut. Vanlig: blærepoisisjon, blærehals-suspensjon
- Sling-prosedyrer (stressinkontinens): Syntetisk mesh/biomateriale/eget vev som erstatter bekkenbunn, støtter urinrør
- Medikamenter: Normaliserer overaktiv blære, slapper av for full tømming, trekker blærehals/urinrør, hormoner (lokal østrogen, tolterodin, oxybutynin, trospium)
- Barn (nattinkontinens): Desmopressin (piller/spray) øker ADH. Total tørrhet sjeldent. Overaktiv blære → medisin som normaliserer muskler
Konsulter lege for å unngå utslett, infeksjoner, psykososiale belastninger.
Tidligere:Ortopediske seler for fot og ankel – Valg, funksjon og bruk
Neste:Sette opp egen privat terapipraksis – Fra planlegging til drift