Perifer nevropati: Årsaker, symptomer og evidensbasert behandling uten unødvendige bivirkninger

Perifer nevropati omfatter skade på de periske nervene (utenfor hjerne/ryggmarg) som gir sensoriske, motoriske og autonome symptomer. Ofte symmetrisk «sokke/hanskedistribusjon».

Vanlige årsaker

• Diabetes (hyppigst – 50 % utvikler nevropati)
• Alkoholmisbruk
• Vitaminmangel (B1, B6, B12, E, folat)
• Medisiner (cytostatika, metronidazol, isoniazid, HIV-medisiner)
• Autoimmune (Sjögren, lupus, vasculitt, CIDP)
• Infeksjoner (HIV, lyme, lepratyfus, difteri)
• Kompresjon (karpaltunnelsyndrom, ulnarisneuropati)
• Arvelige (Charcot-Marie-Tooth)
• Idiopatisk (ingen påvisbar årsak – 20–30 %)

Symptomer

• Sensorisk: pirring, brannende smerte, hypo/anesestesi, allodyni (smerte ved lett berøring)
• Motorisk: svakhet, atrofier, kramp, fascikulasjoner
• Autonom: ortostatisk hypotensjon, gastroparese, urinretensjon, erektil dysfunksjon, svettforstyrrelser

Diagnostikk

• Klinisk undersøkelse (sanser, reflekser, muskelstyrke)
• Nervesledningshastighet (NCS) + EMG – differensierer aksonal vs demyeliniserende, fokal vs generalisert
• Blodprøver: HbA1c, B12, folat, thyreoid, proteinimmunoforetese, ANA, ANCA, HIV
• Hudbiopsi (intraepidermalt nervetetthet) ved småfibernevropati
• Genetisk testing ved mistanke om arvelig form

Behandlingsprinsipper

1. Årsaksbehandling (viktigst)

• Diabetes: strikt glukosekontroll (HbA1c < 53 mmol/mol) forebygger/forsinkner progresjon.
• B12-mangel: substitusjon (i.m. eller høydose oral).
• Alkohol: avinens + B-vitaminer.
• Medisinnedstilling/bytte.
• Immunmodulering ved autoimmune former (IVIG, kortikosteroider, rituksimab).

2. Symptomatisk smertebehandling (nevropatisk smerte)

Førstevalg (NICE/SIGN retningslinjer):

• Gabapentin (opptitreres til 1800–3600 mg/døgn)
• Pregabalin (150–600 mg/døgn)
• Duloksetin (60–120 mg/døgn)
• Amitriptylin/nortriptylin (lav dose 10–75 mg natt) – unngå hos eldre/hjertesyk

Kombinasjonsterapeuti ved utilstrekkelig effekt. Topisk lidokain 5 % plaster / kapsaisin 8 % plaster ved lokalisert smerte.

3. Ikke-farmakologisk

• TENS (transkutan elektrisk nervestimulering) – moderat evidens.
• Fysioterapi: balanse-, styrke-, gangtrening – reduserer fallrisiko.
• Ergoterapi: tilpasning hjem/arbeid, hjelpemidler.
• Akupunktur – visst effekt for noen.
• Kost: antioxidanter (alfa-lipøinsyre 600 mg i.v./oral), B-vitaminkompleks.

4. Avanserte alternativer

• Ryggmargsstimulering (SCS) ved refrakter smerte – god evidens.
• Perifer nervestimulering (PNS).
• Botulinumtoxin A injeksjon (lokalisert nevropatisk smerte).

Ingen enkelt metode kurer nevropati, men en multimodal, tidlig og individuell tilnærming gir best funksjon og livskvalitet. Oppfølging hos nevrolog/smerteam anbefales.