Type 1 vs Type 2 diabetes: Vesentlige forskjeller du må kjenne

To forskjellige sykdommer med felles navn

Begge kalles diabetes mellitus og gir høyt blodsukker, men årsak, debut, behandling og forløp skiller seg skarpt. Riktig diagnose er livsviktig for riktig behandling.

Kjerneforskjeller

Egenskap	Type 1 diabetes	Type 2 diabetes
Årsak	Autoimmun: Immunsystemet angriper beta-celler i bukspyttkjertelen → null insulinproduksjon	Insulinresistens + relativ insulinmangel: Cellene svarer ikke på insulin; bukspyttkjertelen klarer ikke kompensere
Typisk debutalder	Barn/ungdom (4–14 år vanligst), men kan debutere ved alle aldre	Voksne over 30–40 år, men økende hos barn/ungdom pga. fedme
Vektendring	Brått, markert vekttap	Ofte overvekt ved diagnose; gradvis vekttap kan forekomme
Behandling	Livslang insulin (sprit/pumpe) – ALDRI kun tabletter	Førstelinje: Kosthold + motion → Metformin → andre tabletter → eventuelt insulin
Forebygging	Ikke mulig	Mulig/utsettbar ved sunn livsstil
Hypos (lavt blodsukker)	Vanlig, farlig, uforutsigbar	Mindre vanlig (med tabletter), mer ved insulinbehandling
Arvelighet	Genetisk predisponering + miljøtrigger (virus mv.)	Sterk arvelig komponent + livsstil

Svangerskapsdiabetes

Midlertidig under svangerskap (hormonell insulinresistens). Øker risiko for type 2 senere i livet. Krever tett blodsukkerkontroll for fostrets sikkerhet.

Komplikasjoner (felles for begge typer ved dårlig kontroll)

• Hjerte-kar-sykdommer (2–4 ganger høyere risiko)
• Nyresvikt (diabetes = hyppigst årsak)
• Nerveskade (nevropati) – >50% får symptomer
• Øyeskader (retinopati) → blindhet
• Fotsår/amputasjon
• Tannkjøttsykdommer

Når søke lege?

Ved symptomer: hyppig vannlating, uforklarlig vekttap, økt tørste/sult, tretthet, tåkesyn. Enkel blodprøve gir diagnosen. Ikke vent – ubehandlet diabetes skader organer stille og rolig.