Behandling av leddgikt (artrose): Fra trening til kirurgi

Leddgikt (artrose) gir smerte, stivhet og nedsatt funksjon. Behandling er trinnvis – start med konservative metoder, eskaler ved behov. Konsulter alltid leddgiktspecialist (reumatolog/ortoped).

1. Trening (førstelinje)

• Aerob: Gå, sykle, svømme – reduserer smerte, øker utholdenhet, kontrollerer vekt.
• Styrke: Bygger muskler rundt leddet → mindre belastning på brusk.
• Bevegelighet: Daglige bevegelighetsøvelser motvirker stivhet.

2. Vektkontroll

Hvert kg overvekt gir ~4 kg ekstra belastning på knær. Vektreduksjon på 5–10 % gir merkbar smertereduksjon.

3. Medikamenter

• Paracetamol: Førstelinje smertestillende.
• NSAID (ibuprofen, naproxen, celecoxib): Mot smerte og betennelse. Bruk lavest effektive dose, kortest mulig tid.
• Kortikosteroider (injeksjon): Kortsiktig kraftig betennelsesdemping.
• Hyaluronsyre (injeksjon): Smøring og støtdempning – varierende effekt.

4. Terapi

• Fysioterapi: Øvelser, manuell terapi, veiledning.
• Ergoterapi: Tilpassing av hverdagsaktiviteter, hjelpemidler.

5. Naturlige/alternative metoder

Akupunktur, akkupressur, kosttilskudd (glukosamin/kondroitin – bevissterkt?), massasje, varme/kulde, hjelpemidler (stokker, innlegg). Diskuter med lege.

6. Kirurgi (når konservativt feiler)

• Artroskopi: Rensing, svelging (kun valgte tilfeller).
• Osteotomi: Korrigerer feilstilling (ofte kne).
• Artrodes (leddfusjon): Smelter ledd – smertefri men stiv.
• Protese (leddskift): Gyldig for alvorlig artrose – høy suksessrate, 15–20 år holdbarhet.

Behandlingsvalg avhenger av ledd, alvorlighetsgrad, alder, aktivitetsnivå og ønsker. En individuell plan gir best resultat.